%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Kjell Ingolf Ropstad svarer 
Terje AaslandHvor mye av flaskehalsinntektene i 2022, 2023 og så langt i 2024 har blitt brukt til å redusere tariffgrunnlaget?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvor mye av flaskehalsinntektene i 2022, 2023 og så langt i 2024 har blitt brukt til å redusere tariffgrunnlaget og dermed netteleien fordelt på prissoner, og gjenstår fortsatt noe av Statnetts merinntekter fra de siste årene, som ikke ble utbetalt samme år som de ble generert, men satt på en separat konto (Gi også gjerne en oppdatert prognose for flaskehalsinntekter i 2024 og utsikter til utbetaling)?
I henhold til regelverket skal flaskehalsinntektene som oppstår på mellomlandsforbindelser brukes til å opprettholde eller øke overføringskapasiteten mellom Norge og nabolandene, eller til å redusere tariffgrunnlaget og dermed nettleien. Dette supleres også av Midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter. Spørsmålet søker å finne svar på hvor mye av flaskehalsinntektene som ble brukt på å redusere nettleien, og om det finnes midler som ikke ble utbetalt. Statsråden sa i sitt svar på skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:2199 (2021-2022) at flaskehalsinntekter som ikke brukes til å redusere tariffgrunnlaget «settes på en separat konto inntil de kan benyttes til de fastsatte formålene.». Det etterspørres om, og evt. hvor store midler, som står på en slik separat konto.
Statnetts flaskehalsinntekter tilbakeføres i praksis til nettkundene. Flaskehalsinntekter kan brukes til å redusere tariffgrunnlaget i transmisjonsnettet direkte, eller settes på en separat konto og brukes til å redusere tariffgrunnlaget over tid ved senere bruk av inntekten. Flaskehalsinntektene som oppstår på mellomlandsforbindelser til EU-land må benyttes i henhold til reglene i forordningen om grensekryssende krafthandel. Inntektene kan brukes til å opprettholde eller øke overføringskapasiteten mellom Norge og nabolandene, eller til å redusere tariffgrunnlaget og dermed nettleien. Regelverket har vært praktisert slik at Statnetts flaskehalsinntekter har kommet nettkundene til gode gjennom redusert nettleie.
Den midlertidige ordningen om bruk av flaskehalsinntekter regjeringen innførte høsten 2022, har som formål å sikre at de høye flaskehalsinntektene i transmisjonsnettet blir tilbakeført til nettkundene raskere enn om det gjøres gjennom reduksjoner i tariffene i transmisjonsnettet. Med andre ord vil Statnetts flaskehalsinntekter gå til reduksjon av nettleien uavhengig av om det blir utbetalt beløp til underliggende nettselskap gjennom den midlertidige ordningen eller om inntektene går til å redusere tariffgrunnlaget i transmisjonsnettet.
Siden den midlertidige ordningen trådte i kraft i november 2022 er det utbetalt om lag 8,5 milliarder kroner til nettselskapene. Det har så langt i år ikke vært noen utbetalinger, noe som skyldes at Statnett ikke har hatt merinntekter tilgjengelig for utbetaling. Hvis flaskehalsinntektene øker mer enn hva Statnetts prognoser tilsier, kan det gi merinntekter og rom for utbetalinger gjennom den midlertidige ordningen i siste kvartal 2024. Statnetts prognoser er ikke offentlige, ettersom dette er markedssensitiv informasjon.
