Forskning blir ofte oppfattet som et overskuddsfenomen. Det er det ikke

Smarte løsninger

Den ferske perspektivmeldingen viser alvoret vi står overfor i årene fremover. Vår aller største utfordring er at vi vil mangle arbeidskraft. Norge vil gå tom for folk lenge før vi går tom for penger. 

Dette er kanskje smart for å senke sin egen fallhøyde når han skal måles på uttelling i budsjettet. Men det er et feil signal å sende.

Lise L. Randeberg
Leder i Akademikerne

Dette betyr at vi må få flere som står utenfor arbeidslivet i arbeid. Men det betyr også at vi må investere i løsninger som gjør at vi kan håndtere viktige samfunnsoppgaver med færre folk.

Politikerne må derfor investere betydelig i ny kunnskap, forskning og teknologiutvikling. Dette er ikke nødvendigvis investeringer som gir kortsiktig uttelling, men det er avgjørende investeringer for å opprettholde helsetjenesten og andre velferdstjenester om 10, 20 og 30 år.

Grunn til pessimisme

Regjeringen har som mål at staten og næringslivet innen 2030 skal bruke tre prosent av BNP på forskning og utvikling. Resultatene etter tre år med en Ap-ledet regjering gir grunn til å spørre om ambisjonene er reelle: Statlige investeringer i forskning synker, både i form av bevilgninger over statsbudsjettet, som andel av statsbudsjettet og som andel av BNP, viser indikatorrapporten til Forskningsrådet.

Langtidsplanen er regjeringens felles plan for å møte de store samfunnsutfordringene som klima, miljø, utenforskap og lav produktivitetsvekst. Hvis den ikke følges opp med forpliktelser om budsjettmessige prioriteringer svekker det landets langsiktige evne til å møte krevende oppgaver i årene fremover. De forskningspolitiske prioriteringene i planen ivaretas i dag i stor grad gjennom bevilgningene hvert enkelt departement gir til Forskningsrådet. Når departementene også kutter i bevilgningene til Forskningsrådet, slik de har gjort de siste årene, gir det grunn til ytterligere pessimisme.

Langsiktig investering

Investeringer i grunnleggende forsking som skjer i dag, trenger ikke gi resultater før på 2030-tallet.

Lise L. Randeberg
Leder i Akademikerne

Investeringer i grunnleggende forsking som skjer i dag, trenger ikke gi resultater før på 2030-tallet. Det kan nemlig ta lang tid fra et forskningsprosjekt er startet til resultatene er klare. Det tar enda lenger tid til nye produkter og løsninger er klare for markedet. Vi må så nå for å høste når vi virkelig trenger det.

Når forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel deltar på budsjettkonferansen må han legge av seg den defensive holdningen han har hatt i forkant – og med selvtillit sitere både perspektivmeldingen og regjeringens egen strategi i kampen om budsjettkronene.

Den viljen og det motet må han ha.