Stoltenberg om smertefull Afghanistan-innrømmelse: – Den følelsen stikker dypt

– Det er hyggelig å komme til Norge. Det er hyggelig å møte kongen, statsministeren, og ikke minst å møte så mange mennesker her i Oslo rådhus. Jeg føler meg veldig hjemme i Norge, det er jo her jeg kommer ifra, sier Stoltenberg til Altinget.

– Det er litt annerledes å være på offisielt besøk i eget land, men det er hyggelig.

Han møter Altinget etter å ha blitt ønsket velkommen av både Oslos ordfører og en fullsatt rådhussal. Senere skal han på middag hos statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i statsministerboligen, samt få audiens hos kong Harald og dronning Sonja på slottet.

Men først skal han fortelle om det som er smertefullt. Under en samtale med generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomité, Kate Hansen Bundt, fortalte nemlig Stoltenberg at det var en smertefull beslutning å trekke Nato ut av Afghanistan i 2021, og at det er smertefullt å innrømme at Nato burde ha trukket seg ut tidligere.

Det er brutalt, og det er smertefullt å vite at det skjer – og det skjer jo fordi vi trakk oss ut.

Jens Stoltenberg
Nato-sjef

Nå mener han at det var riktig av Nato å gå inn i Afghanistan etter terrorangrepet mot USA i 2001 for å bekjempe terror, men at det var for ambisiøst å forsøke å bygge et fritt og demokratisk Afghanistan, noe Nato kanskje burde ha innsett tidligere.

– Hvor dypt stikker den følelsen?

– Den følelsen stikker dypt, for jeg har jo møtt mange kvinner, og sett mange journalister og parlamentsmedlemmer, som jeg vet at nå lever i redsel og undertrykkelse. De kan ikke lenger være journalister, og kvinner kan ikke lenger vise ansiktet sitt offentlig, jobbe eller ta utdanning.

– Det er brutalt, og det er smertefullt å vite at det skjer – og det skjer jo fordi vi trakk oss ut. Men samtidig var det for ambisiøst å tenke at vi med Nato-soldater skulle greie å bygge et demokratisk Afghanistan. Det krevde for mye, og i lengden tror jeg ikke at Nato-land var villige til å ofre alle de menneskelivene og pengene som var nødvendig for å videreføre vårt militære nærvær.

Andre konflikter

Mot slutten av samtalen på scenen i Rådhuset, sa Stoltenberg at han har fått en dypere forståelse av når man skal bombe og når man ikke skal bombe. Når man skal gå inn, og når man ikke skal gå inn.

Nato-sjefen kaller det ekstreme valg, men sier at han mener det var riktig å bombe i Bosnia og Kosovo, samt understreker at man hadde mandat fra FNs sikkerhetsråd da Nato bombet Libya i 2011.

Stoltenberg minner om at det var bred politisk enighet i Norge om å gå inn i Afghanistan og å bombe Libya.

– Kjenner du på at det er smertefullt når det gjelder Jugoslavia, Irak og Libya også?

– Nei, det er veldig ulike situasjoner, veldig ulike ting. Jeg mener at i Bosnia og Kosovo var det bred enighet om at Natos militære inngripen bidro til å hindre overgrep, samt bidro til å skape frihet for millioner av mennesker og stanse to kriger.

Det var i 1999 at Nato bombet mål i Serbia og Kosovo uten mandat fra FNs sikkerhetsråd. To år senere støttet Nato USAs invasjon av Afghanistan. I 2003 invaderte USA Irak, begrunnet med feilaktige påstander om masseødeleggelsesvåpen. Og i 2011 bombet Nato Libya, hvor regimet falt og Muammar al-Gaddafi endte opp død på et lasteplan.

Mener det er farlig å forstå

President Vladimir Putin nevnte både Serbia, Irak og Libya i sin siste tale før Russland iverksatte sin fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022.

Putin har også hevdet å ha sikkerhetsbekymringer knyttet til Natos utvidelser østover, blant annet da Nato i 2008 lovet at Ukraina og Georgia skulle få bli medlemmer. I tillegg har han hevdet seg bekymret med tanke på hvilken rolle Vesten har spilt under opprøret på Majdan i Ukraina i 2014.

– Det har blitt sagt at Putin er rasjonell, men at han har sitt eget rasjonale. Er det mulig for deg å godta at Putin kan kjenne på disse sikkerhetsbekymringene han hevder å ha?

Det er farlig å begynne å forstå, fordi da er man veldig nær å begynne å unnskylde.

Jens Stoltenberg
Nato-sjef

– Det må ikke herske noen tvil: Det han gjør er brutalt, det er i strid med internasjonal rett. Jeg synes at det er en helt uholdbar tanke at når han går til en villet krig, som fører til at hundretusenvis av mennesker blir drept og at millioner drives på flukt, at man skal forsøke å finne unnskyldninger for det – det finnes ingen unnskyldninger for den type atferd, svarer Stoltenberg og fortsetter:

– Det er en villet krig, det er en krig han kunne ha unngått, og det er helt feil at Ukraina på noe tidspunkt var en trussel for Russland. De har aldri vært det og de har aldri angrepet Russland.

Nato-sjefen sier at han er litt redd den tankegangen som går ut på at man skal forstå på den måten at man nærmest begynner å unnskylde.

– Hvis man ikke greier å se at det å sende inn hundretusenvis av soldater og bombefly mot et naboland, der hvor man har underskrevet på at man godkjenner grensene ... Da er man på veldig farlige veier, altså. Det er farlig å begynne å forstå, fordi da er man veldig nær å begynne å unnskylde.

Permisjon fra SSB

Om bare noen uker er Stoltenberg ferdig som generalsekretær i Nato etter ti år i hovedkvarteret i Brussel i Belgia. Han ble møtt med latter da han i rådhussalen spøkte med at det ble bare bråk etter at han begynte i Nato, så det blir kanskje bra når han slutter igjen.

Salen brøt også ut i spontan applaus da Stoltenberg sa at «den gode nyheten er at vi har nådd toprosentmålet». Han lot applausen stilne før han sa at «den dårlige nyheten er at to prosent ikke er nok»

Grunnen til at to prosent av bruttonasjonalt produkt på forsvar ikke lenger er nok, er at Nato som følge av krigen i Ukraina har vedtatt nye styrkemål, altså hva de ulike landene skal bidra med av soldater, fly og ubåter og så videre.

Og for de fleste land er det umulig å oppfylle styrkemålene uten å bruke vesentlig mer enn to prosent på forsvar, ifølge Stoltenberg.

Samtidig forsøker Nato-landene å skrape sammen mer penger til Ukraina, som hittil har fått nok støtte til å kjempe, men ikke nok støtte til å vinne krigen.

– Det er viktig at vi gir dem mer støtte. Nato har i grunn to oppgaver: Den ene er å støtte ukrainerne slik at de kan overleve som en selvstendig nasjon i Europa, og det andre er å hindre at det blir en storkrig mellom Nato og Russland. Derfor har vi gjort det klart at vi ikke vil gå inn med våre styrker og bli direkte part i konflikten, sier Stoltenberg og fortsetter:

– Men vi vil støtte Ukraina militært, for det er den raskeste måten å avslutte denne krigen på. Det er først når Putin forstår at han ikke vinner på slagmarken at han vil sette seg ned og forhandle om en løsning der hvor Ukraina overlever som en selvstendig demokratisk nasjon.

Stoltenberg avslutter:

– Så lenge han tror at han kan vinne, fortsetter krigen. Så desto mer langsiktig og forutsigbar vår støtte er, desto raskere er det mulig å få en varig fredsløsning i Ukraina.

Og når man en dag kommer fram til en slik løsning, kan det hende at Stoltenberg koser seg med en kopp kaffe og et Excel-ark i lokalene hos Statistisk sentralbyrå.

Det er i hvert fall det han svarer når han blir spurt om hva han skal gjøre videre, nemlig at han har permisjon fra en forskerstilling hos SSB.