Tidsskriftet Nature kaller Norge hyklersk havbeskytter

Nature mener mektige havnasjoner undergraver utviklingen for bærekraftige hav. De peker på at det er langt mellom løfter og handling når Norge fortsatt deler ut olje- og gasstillatelser og åpner havbunnen for kommersiell gruvedrift, samtidig som Norge leder det internasjonale Havpanelet. Regjeringen kjenner seg ikke igjen i Natures beskrivelser.

Nature skriver på lederplass at hykleri truer framtiden til verdenshavene, og peker på Norge som en mektig havnasjon med stor avstand mellom løfter og handling. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) leder Havpanelet, og var med da regjeringen arrangerte en topptung havkonferanse i Bergen tidligere i år, der flere regjeringsmedlemmer deltok. En av dem var fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap).
Nature skriver på lederplass at hykleri truer framtiden til verdenshavene, og peker på Norge som en mektig havnasjon med stor avstand mellom løfter og handling. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) leder Havpanelet, og var med da regjeringen arrangerte en topptung havkonferanse i Bergen tidligere i år, der flere regjeringsmedlemmer deltok. En av dem var fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap).Foto: Tuva Åserud / NTB
Elisabeth Bergskaug

I en fersk lederartikkel i det anerkjente naturvitenskapelige tidsskriftet Nature, publisert 5. september, skriver tidsskriftet at hykleri truer framtiden til verdenshavene og bærekraftsmål 14 om livet i havet. De peker på at «noen få mektige nasjoner undergraver fremskritt mot bærekraftige verdenshav». Et av landene de peker på, er Norge. 

Nature viser til at Norge leder Det internasjonale høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi, også kalt Havpanelet, sammen med Palau. Havpanelet består av lederne for 17 land, som til sammen dekker 40 prosent av verdens kystområder. Medlemmene har forpliktet seg til 100 prosent bærekraftig forvaltning av egne havområder innen 2025. 

Tidsskriftet mener Norge ikke følger opp egne løfter og ambisjoner: 

«Men det ene gapet vitenskapen ikke kan fylle, er mangel på lederskap, noe som er mest tydelig i det urovekkende avviket fra løfter og manglende handling fra selvutnevnte havbeskyttere. I juni annonserte Norge nye olje- og gasstillatelser verdt 18,5 milliarder dollar, og foreslo å åpne rundt 280.000 kvadratkilometer av sine farvann for gruvedrift på havbunnen, en industri i startgropa som risikerer å ødelegge dårlig forståtte havøkosystemer», skriver Nature. 

Tidsskriftet skriver videre at det fortsatt er mulig å berge bærekraftsmålet for havet, ved at «verdensledere må stå ved sine løfter og sin retorikk».

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) skriver i en e-post til Altinget at regjeringen ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene Nature kommer med av Norge, og at Norge har en lang tradisjon for å forvalte havet og ressursene i et langsiktig og bærekraftig perspektiv.

– Vi ønsker å fremme, utvikle og hegne om havretten. Vi ønsker å skape internasjonal forståelse for havets økonomiske betydning, og at bærekraftig bruk av havets ressurser og det å sikre god miljøtilstand er fundamentet for økt verdiskaping, skriver statsråden.

Les flere svar fra Aasland lenger ned i saken.

Derfor mener Nature det går feil vei for havet:

Nature har de siste månedene jobbet med en artikkelserie om FNs bærekraftsmål. 17 bærekraftsmål ble vedtatt i 2015 og skal nås i 2030. Halvveis i perioden konkluderer Nature med at verden ikke er i rute til å klare noen av de 17 målene. 

For enkelte av målene går utviklingen i feil retning. Et av dem er mål nummer 14 om å bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling. Nature peker blant annet på: 

  • Havene har blitt 30 prosent surere siden industrialiseringen, på grunn av økt CO2-utslipp, som tas opp i havene etter hvert som verden blir varmere. 
  • Områder med lite oksygen, kalt marine dødsoner hvor det nesten ikke finnes liv, er mer enn firedoblet siden 1960. 
  • Innen 2025 er mengden plast i havet ventet å være 150 millioner tonn. 
  • Kun 3 prosent av havene har et sterkt vern. 
  • Levebrødet til hundrevis av millioner av mennesker er avhengig av livet i havet. 

Professor: Kontroversielt med gruvedrift og oljeleting i nord 

Professor, klimaforsker og direktør for Nansensenteret, Tore Furevik, mener det er fint at Nature tar opp problemstillingen og peker på det store spriket mellom ambisjoner og praktisk politikk.  

– Norge står i en særstilling. Vi er ekstremt gode og ambisiøse i internasjonale fora. Samtidig er vi et av veldig få land som tillater leting etter nye olje- og gassressurser langt mot nord, og nå åpner opp for kommersiell havbunnsmineralaktivitet. Begge deler er høyst kontroversielt, kanskje mer utenfor enn innenfor landets grenser, skriver Furevik i en e-post til Altinget.

Kommersielle interesser kan ikke alltid vinne fram. For å snu en sånn utvikling, kreves det modige politikere

Tore Furevik
Direktør for Nansensenteret

Han mener en av de største hindringene for en bærekraftig havforvaltning i Norge, er en manglende forståelse hos politikere om at vi må si nei til ting som arbeidsplasser og inntekter for å oppnå bærekraft for havet, klimaet og naturen. 

– Kommersielle interesser kan ikke alltid vinne fram. For å snu en sånn utvikling, kreves det modige politikere. Og jeg tror mer må tas ut av kommunale planer og inn i et nasjonalt rammeverk, slik at overordnede mål kan nås, sier Furevik. 

Rapport fra Havpanelet peker på at gruvedrift kan utrydde sjeldne arter 

Havpanelet, som statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) leder, har selv publisert en rapport om utvinning av havbunnsmineraler. 

Rapporten påpeker at gruvedrift på havbunnen reiser potensielt alvorlige utfordringer knyttet til miljø, lovverk og sosiale rettigheter, og at det kan komme i konflikt med bærekraftsmålene om å sikre bærekraftig forbruk, stanse klimaendringene, og sikre bærekraftig utvikling i havet.

Av alle menneskelige aktiviteter, er gruvedrift på havbunnen antakelig den som mer enn noe annet forsvarer bruk av føre var-prinsippet

Peter Haugan
Professor

Rapport-forfatterne skriver at det er avgjørende med økt kunnskap om miljøpåvirkningen, og hvilke tiltak som kan gjøres for å få den negative påvirkningen ned på et akseptabelt nivå. 

Foreløpig er kunnskapen så mangelfull at det er usikkert på om gruvedrift på havbunnen vil gi en netto positiv gevinst for kloden, selv om mineralene man utvinner kan brukes i det grønne skiftet. Årsaken er at prisen man betaler potensielt kan være store naturødeleggelser, tap av arter og forringede økosystemer, kommer det fram i rapporten. 

Den peker blant annet på at små, sjeldne og spesialiserte arter kan bli utryddet før vi kjenner til dem og forstår dem, som følge av gruvedrift på havbunnen. 

– Av alle menneskelige aktiviteter, er gruvedrift på havbunnen antakelig den som mer enn noe annet forsvarer bruk av føre var-prinsippet. Man vet ikke hva man kan ødelegge gjennom slik virksomhet, skriver Peter Haugan i en e-post til Altinget.

Han en av forfatterne bak rapporten fra Havpanelet, og til daglig fagdirektør ved Havforskningsinstituttet. Han understreker at han ikke uttaler seg på vegne av instituttet, men som privatperson og ekspert på feltet.

Professor Peter Haugan under regjeringens havkonferanse i Bergen tidligere i år.
Professor Peter Haugan under regjeringens havkonferanse i Bergen tidligere i år. Foto: Tuva Åserud / NTB

Det er ikke kunnskapsgrunnlag for å gå i gang med gruvedrift på havbunnen, som rommer dårlig forstått biologisk mangfold, inkludert genetiske ressurser som kan gå tapt, sier Haugan.

Til tross for manglende kunnskap, vedtok Støre-regjeringen i juni å åpne 280.000 kvadratkilometer av havbunnen for kommersiell havbunnsmineralaktivitet. 

Statsråd Terje Aasland skriver til Altinget at Olje- og energidepartementet vil forvalte norske havbunnsmineralressurser innenfor forsvarlige og bærekraftige rammer. Han viser til at verden vil ha et stort behov for mineraler for å nå bærekraftsmålene.

– Regjeringen vil ta ansvar og legge til rette for at norske havbunnsmineralressurser kan bidra til å dekke behovet. Forslaget om åpning innebærer ikke at det blir igangsatt utvinning, men at det kan tildeles tillatelser til private aktører. Før en eventuell utvinning kan skje, skal det gjennomføres konsekvensutredning. Utvinning av havbunnsmineralressurser vil kun bli godkjent om utbygger godtgjør at den planlagte utvinningen kan skje bærekraftig og forsvarlig.

Noen potensielle ødeleggelsene fra gruvedrift på havbunnen:

Kunnskapen om miljøpåvirkning fra gruvedrift på havbunnen er mangelfull, men rapporten fra Havpanelet peker likevel på noen forventede effekter:  

  • Aktiviteten vil fjerne spesialiserte dyresamfunn, inkludert minst halvparten av artene som er større enn 0,5 millimeter som bor i de berørte økosystemene. Dyrene vil blir drept eller knust. 
  • Det er forventet at lokale arter kommer til å bli utryddet, fordi de er avhengig av nettopp de materialene som hentes ut. 
  • Den geokjemiske og fysiske sammensetningen av havbunnen vil endres. 
  • Aktiviteten vil føre til forurensning og endring av vannets egenskaper. 
  • Den vil også føre til mer lys, vibrasjoner og lyd, som kan påvirke økosystemene og dyrene. 
  • Sedimentskyer skapt av forstyrrelsen på havbunnen kan kvele eller blokkere fôrtilgang, og begrense sikten.

Peker på fornektelse og kortsiktig vinning som barrierer 

Professor Peter Haugan mener Norge ikke kan oppnå en bærekraftig forvaltning av havområdene innen 2025, all den tid vi fortsetter å dele ute utvinningslisenser til olje og gass, og går videre med gruvedrift på havbunnen. 

Han tror den største barrieren for endring er at utsikten til en slutt på fossil-inntektene virker skremmende og fører til fornektelse, samt at kortsiktig vinning trumfer langsiktige hensyn. 

Olje og gass må fases ut raskt om Paris-målene for klima skal nås. Da er det ikke rom for nye lisenser verken på land eller til havs. Det må være rimelig å forvente at havforvaltning og annen forvaltning er i tråd med Paris-målene om den skal kunne kalles bærekraftig, sier han. 

Forskningssjef Mette Skern-Mauritzen ved avdeling for økosystemprosesser i Havforskningsinstituttet er enig i at klimagassutslipp gjør at høy olje- og gassaktivitet ikke er bærekraftig. 

– Men erfaringen så langt er at vi kan ha bærekraftige økosystemer med den direkte påvirkningen fra aktiviteten fra olje og gass. Så lenge det ikke er store utslipp, er det små lokale påvirkninger fra olje- og gassaktivitet, sier Skern-Mauritzen til Altinget.

Forskningssjef Mette Skern-Mauritzen i Havforskningsinstituttet.
Forskningssjef Mette Skern-Mauritzen i Havforskningsinstituttet. Foto: Havforskningsinstituttet

Regjeringen mener imidlertid at det er bærekraftig å fortsette med å tildele nye olje- og gasstillatelser på norsk sokkel, til tross for at analysemiljøer som Det internasjonale energibyrået IEA har slått fast at det ikke er rom for nye olje- og gassprosjekter om 1,5-gradersmålet skal nås.

– Tilgang på nok og rimelig energi av avgjørende for en bærekraftig utvikling i verden. Samtidig må de globale utslippene av klimagasser ned. Norge gjennomfører sin petroleumsvirksomhet samtidig som vi ivaretar hensynet til havmiljøet i tråd med en bærekraftig havforvaltning, skriver olje- og energiminister Terje Aasland.

Vanskelig å si hvor grensa går 

En bærekraftig havforvaltning handler om å finne balansen som ivaretar både marine økosystemer og næringsaktivitet som er viktig for samfunnet, ifølge forskningssjef Skern-Mauritzen. 

Takket være havforvaltningsplanene for Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen, mener forskningssjefen vi har ganske god kontroll på de store havområdene. Hun mener de største utfordringene er på sokkelen og langs kysten. 

– Det er der vi har mest aktivitet, og vi har ikke kontroll på den samlede påvirkningen fra alle næringene. Det er veldig komplisert, for det er mange forskjellige næringer som er aktive og påvirker ulike deler av økosystemet. Vi vil aldri få en presis kunnskap som kan si oss at akkurat nå er det nok påvirkning, og nå er vi nødt til å stanse. Det vil alltid være knyttet stor usikkerhet til hvor grensene går. Det krever politisk vilje å ta vare på naturen basert på et usikkert kunnskapsgrunnlag. 

I likhet med både Haugan og Furevik, mener Skern-Mauritzen kunnskapsgrunnlaget for å åpne for gruvedrift på havbunnen i Norge er for dårlig. 

Hennes viktigste poeng og oppfordring til politikerne, er å sette av nok tid og ressurser til forskning før de setter i gang nye aktiviteter til havs, enten det er gruvedrift, havvind eller akvakultur.

Forskernes råd til regjeringen for å drive en bærekraftig havforvaltning:
  • Tore Furevik: Sørg for at nødvendig kunnskap er på plass før eventuelle politiske beslutninger tas. Ikke være redd for å ta beslutninger som er upopulære hos de store kommersielle aktørene 
  • Peter Haugan: Fortsett med å styrke det internasjonale samarbeidet for å påvirke internasjonale prosesser positivt, og lag felles standarder og regler. Sørg for at politikken tar på alvor forutsetningene om velfungerende økosystemer, klima og naturhensyn som grunnlag for bærekraftig virksomhet. 
  • Mette Skern-Mauritzen: Gi god tid til kunnskapsinnhenting før nye næringer settes i gang. Det gjelder både gruvedrift på havbunnen, havvind og akvakultur til havs. De bør ta et krafttak for kunnskapsinnhenting og kunnskapsoverføring til forvaltningen om kysten og sokkelen, hvor vi har veldig mye aktivitet. Klimaendringene må inn i alle beslutninger. 

Omtalte personer

Tore Furevik

Direktør, Stiftelsen Nansen Senter for miljø og fjernmåling
Ph.D. i fysisk oseanografi (Universitetet i Bergen, 1998)

Mette Skern-Mauritzen

Forskningssjef ved Havforskningsinstituttet, avdeling for økosystemprosesser
Dr. Scient i biologi ved Universitetet i Oslo (1998)

Peter Haugan

Fagdirektør ved Havforskningsinstituttet, professor ved UiB og leder for ekspertgruppen for Havpanelet

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024