Vi er lei av å høre «det kommer i forebyggings- og behandlingsreformen»

13. oktober var det tre år siden Støre-regjeringen proklamerte at den ville gjennomføre en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet. Fortsatt venter vi. Tiden for å iverksette en reform i løpet av denne stortingsperioden med dette politiske flertallet, har snart rent ut i sanden. Statsbudsjettet for 2025 viser heller ingen prioritering av forebygging og behandling.

I løpet av disse tre årene har problemene hopet seg opp; vi har rekordhøye overdosetall, unge som trøbler med rus blir ikke fanget opp, personer som har vært inne til behandling for rusmiddelavhengighet blir skrevet ut uten et godt ettervern. Rusbehandlingsinstitusjoner må legge ned, og sterke fagmiljøer forvitrer. Innsatte i norske fengsler får ikke et godt nok tilbud om rusbehandling. 

I løpet av disse tre årene har problemene hopet seg opp.

Inger Lise Hansen
Generalsekretær, Actis

Vi har ikke behov for nok en stortingsmelding

Det vi trenger er prioriteringer for å holde rusbruken i Norge lav og redusere den bekymringsfulle økningen i bruken de siste årene. Vi har ikke behov for nok en stortingsmelding som beskriver problemene, men en konkret og målrettet innsats for å møte dem.

Det påfallende er at regjeringen gjentar den samme leksa når den blir konfrontert med et nytt problem: «Det kommer i forebyggings- og behandlingsreformen». Vi får håpe regjeringen ikke har glemt hva de faktisk har lovet gjennom tre år. Den listen er nemlig blitt veldig lang.

Spørsmålet er om regjeringen har gjort det vanskeligere enn nødvendig for seg selv.

Inger Lise Hansen
Generalsekretær, Actis

Spørsmålet er om regjeringen har gjort det vanskeligere enn nødvendig for seg selv. Utfordringene på rusfeltet er komplekse og de vil neppe ta slutt, men nettopp derfor hadde det vært lurt å hente inspirasjon fra andre sektorer; når toglinjer repareres settes det inn buss for tog.