%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Sofie Marhaug svarer 
Terje AaslandHva er Norges posisjon i diskusjoner med EFTA og EU om en eventuell innføring av fornybardirektivet?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hva er Norges posisjon i diskusjoner med EFTA og EU om en eventuell innføring av fornybardirektivet?
Spørreren har bedt om innsyn i noe av denne korrespondansen, men fått avslag. Statsråden har begrunnet dette i Offentleglovas paragraf 20 bokstav b og c. «Energidepartementet anser det nødvendig å gjøre unntak for disse opplysningene av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser», står det i avslaget.
Slik snur departementet Offentleglova på hodet. Det er riktig at Norges posisjon kan holdes skjult overfor partene vi forhandler med, av utenrikspolitiske interesser. Men det som skjer nå, er at Norges posisjon holdes skjult overfor det norske folket, men ikke overfor EFTA og EU. Det er åpenbart at det er de innenrikspolitiske hensynene som gjør seg gjeldende når regjeringen holder tilbake informasjon for Stortinget.
Dette er ikke det unntaksbestemmelsene er ment for. Som det står i veilederen til Offentleglova: «Der moglege skadeverknader utelukkande er av innarikspolitisk art, til dømes der regjeringa kan risikere å bli utsett for kritikk på grunn av standpunkt eller liknande ho har innteke i internasjonale samanhengar, vil det ikkje vere høve til å gjere unntak etter § 20.»
Og det fremstår utelukkende innenrikspolitisk, når de andre partenes posisjon er kjent, og Norges posisjon er bedre kjent for disse partene enn den er for det norske Stortinget.
Energidepartementets praksis undergraver hele hensikten med offentligloven, slik den er formulert i § 11 om at «[o]rganet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak». Behov for arbeidsro er ikke det loven er ment å gi.
Energidepartementet har diskusjoner med de andre EFTA-landene og EU-siden om fornybardirektivet. Jeg deler representanten syn på at det generelt er viktig med åpen og tilgjengelig informasjon om EØS-saker, slik offentleglova legger til rette for. I sommer la Energidepartementet ut omfattende informasjon om fornybardirektivet (2018) på regjeringen.no.
Av informasjonen fremgår departementets foreløpige vurderinger av direktivet, og informasjon om at det er aktuelt for Norge å søke tilpasninger til direktivet. Det samme gjelder for våre EFTA-partnere, Island og Liechtenstein.
Spørsmål om EØS-tilpasninger knyttet til fornybardirektivet av 2018 er et av temaene som drøftes på møter i EFTAs energiarbeidsgruppe. Her utveksles og drøftes synspunkter og problemstillinger knyttet til en eventuell innlemmelse av direktivet med våre EFTA-partnere Island og Liechtenstein, samt med Europakommisjonen. For å bevare tillit mellom partene og mulighet til å utveksle synspunkter, forslag og ideer er det behov at dette foregår i fortrolighet.
Representant Marhaug viser i begrunnelsen for sitt spørsmål til at hun har fått avslag på forespørsel om innsyn i departementets korrespondanse med EFTA-landene og EU om fornybardirektivet. Hun anklager avslaget for å være innenrikspolitisk begrunnet og for å undergrave hensikten med offentlighetsloven. Det vil jeg tilbakevise på det sterkeste.
Som representanten fikk opplyst i avslaget, berører korrespondansen Norges utenrikspolitiske interesser og norske forhandlingsposisjoner. Å gi innsyn i disse prosessene mens forhandlingene pågår vil kunne skade Norges forhandlingsposisjon. Jeg er opptatt av å ivareta Norges interesser så godt som mulig i EØS-prosessen for å fremskaffe et best mulig beslutningsgrunnlag før saken oversendes Stortinget for behandling.
