Om EFTA: Kan utenriksministeren avklare hvordan regjeringen jobber på dette området og hvilke saker man har prioritert å bidra til "Decision shaping" siden Støre-regjeringens tiltrådte?

Det er fastslått i flere rapporter de senere årene at Norges mulighet for medvirkning i EUs regelverksutforming er størst i den tidlige fasen. Med tidlig fase menes forberedelsen av Kommisjonens forslag og de innledende diskusjonene i Rådet og Europaparlamentet, i EFTA-sjargongen kalt «decision shaping».

Tidlig medvirkning er viktig for å kunne ivareta særlige norske interesser, men også for å bidra til at regelverket blir best mulig. Særlig gjelder dette områder hvor Norge og norske eksperter har spesiell erfaring og ekspertise. I tillegg vil aktiv medvirkning i tidlig fase gi innsikt som gjør det enklere å avklare og benytte handlingsrommet som finnes ved gjennomføring og praktisering av regelverket i Norge.

Påvirkning gjennom medvirkning har i flere år vært et mantra når det gjelder arbeid med EØS-relevant EU-regelverk. Vi har flere muligheter til medvirkning i tidlig fase. Det helt åpenbare er retten vi har gjennom EØS-avtalens bestemmelser til å delta i ekspertgrupper og komiteer under Kommisjonen når det gjelder utforming og utvikling av EU-regelverk som faller inn under EØS-avtalens virkeområde. Ifølge EFTA-sekretariatets oversikt deltar Norge i rundt 300 ekspertgrupper. I den norske forvaltningen blir arbeidet i tidlig fase fulgt opp av sektordepartementet med ansvar for fagfeltet, men også i stor grad av underliggende virksomheter som Mattilsynet, Miljødirektoratet, Finanstilsynet og SSB. Et annet viktig virkemiddel er uformell og formell dialog med EU-institusjonene på politisk nivå og på embetsnivå, spesielt fra EU-delegasjonen i Brussel. Andre muligheter for medvirkning vi benytter oss av er blant annet fremleggelse av formelle EØS/EFTA-kommentarer og sekondering av norske nasjonale eksperter i EUs institusjoner, herunder EU-byråer.

EUs politikk- og regelverksutvikling har endret seg betydelig de siste årene, ikke minst når det gjelder utvikling av sektorovergripende politikk og regelverk. I økende grad ser vi etablering av store rammeregelverk som fastlegger mål, prinsipper og premisser og deretter overlater til komiteer eller organer under Kommisjonen å videreutvikle og forvalte reglene. Beslutningsprosessene går også raskere enn tidligere. Dette gjør det mer krevende å sikre norske interesser. Etablering av nasjonale posisjoner så tidlig som mulig i prosessen er derfor enda viktigere enn før. Det fordrer også involvering av lokal og regional forvaltning samt berørte aktører i norsk samfunns- og næringsliv. Naturlig nok vil det være i de store og viktige sakene at norske myndigheter må avsette tilstrekkelig med ressurser til å gjennomføre et omfattende medvirkningsarbeid. Men også i saker av mindre betydning, f.eks. teknisk regelverk, må EUs arbeid følges tett for å sikre tilstrekkelig kunnskap om regelverket og for å sikre en god gjennomføring av regelverket i Norge.

Konstruktive bidrag til rett tid og deling av erfaringer og resultater er avgjørende for å bli lyttet til når ny EU-politikk og nytt EU-regelverk utvikles. Konkret og langsiktig arbeid overfor EUs institusjoner og EUs medlemsland medfører at vi opparbeider oss troverdighet og et godt grunnlag for å kunne få gjennomslag for norske posisjoner.