%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Seher Aydar svarer 
Oddmund Løkensgard HoelHva vil regjeringa gjøre for å hindre at Norge blir avhengig av utenlandsk arbeidskraft for å dekke behovet for tannteknikere?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Norges eneste utdanning for tannteknikere, en bachelorutdanning på OsloMet er nå nedleggingstruet og begrunnelsen er økonomiske årsaker.
Mener regjeringa at Norges eneste tannteknikerutdanning skal legges ned, og hvis ja, hva vil regjeringa gjøre for å hindre at Norge blir avhengig av utenlandsk arbeidskraft for å dekke behovet for tannteknikere?
Tannteknikere er både autorisert helsepersonell som jobber på oppdrag fra tannleger, og produsenter av individuelt tilpasset medisinsk utstyr/tannerstatninger som broer, kroner, proteser og implantater og bittskinner. Både Norges Tannteknikerforbund og Tannteknikerutdanningen vurderer at det er behov for ca. 25 nye tannteknikere hvert år.
Helsepersonellkommisjonen er samstemte om å ikke anbefale omfattende import av helsepersonell fra utlandet for å løse helsepersonellmangelen. Norge har allerede høy dekning av helsepersonell i forhold til andre land, og Norge har forpliktet seg til å ikke aktivt rekruttere helsepersonell fra land som trenger denne arbeidskraften selv, gjennom å ha skrevet under WHOs retningslinjer for internasjonal rekruttering av helsepersonell. Dessuten vil helsepersonell fra utlandet ofte flytte tilbake til hjemlandet i krevende tider. Av beredskapshensyn bør ikke Norge gjøre seg avhengig av import av helsepersonell.
Spørsmålet er stila til helse- og omsorgsministeren, men eg svarer som ansvarleg statsråd for høgare utdanning.
Medan regjeringa har eit overordna ansvar for dimensjonering av høgare utdanning, er universitet og høgskular gitt ansvaret for å forvalte og dimensjonere eigen studieportefølje. Gjennom styringsdialogen og i fleire stortingsmeldingar, til dømes Meld. St. (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge, stiller regjeringa forventningar om korleis dei skal skjøtte dette ansvaret. Vi ber universiteta og høgskulane dimensjonere i tråd med både utdanningssøkarars etterspørsel etter studietilbod og samfunnets kompetansebehov. Universiteta og høgskulane er rammefinansierte, og dei avgjer derfor sjølve kor mykje midlar dei brukar på dei einskilde utdanningane sine.
Kunnskapsdepartementet er kjent med prosessen kring tannteknikarutdanninga ved OsloMet. Vi fekk nyleg oversendt eit kunnskapsgrunnlag frå Helsedirektoratet, utarbeidd på oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementet i samråd med Kunnskapsdepartementet. Rapporten viser at det er eit klart behov for tannteknikarar. Sjølv om vi i dag mottek tannteknikarar utdanna i utlandet, og sjølv om tannteknikk ikkje er eit stort fagfelt, er det samstundes gode grunnar til at vi framleis bør utdanne tannteknikarar i Noreg. Dette gir oss til dømes tryggleik under omstende kor det ikkje er enkelt å rekruttere tannteknikarar utdanna i utlandet eller kor det ikkje er enkelt å få til import av tanntekniske produkt.
Kunnskapsdepartementet har gitt Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse i oppdrag å greie ut organiseringa av små og sårbare utdanningar i helsefag i Noreg, inkludert tannteknikarutdanninga. Departementet vil vurdere tannteknikarutdanninga i lys av dette. Departementet har dialog med OsloMet.
