%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Alfred Jens Bjørlo svarer 
Jan Christian VestreHva vil helseministeren gjøre for å sikre at Finnmarkssykehuset opprettholder nødvendig sivil helseberedskap med en desentralisert struktur som også ivaretar Forsvarets behov i nord?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil Helseministeren sørge for at den nedlagte operasjonsstuen ved Klinikk Alta gjenoppbygges og gjenåpnes og at Klinikk Alta videreutvikles i tråd med Stortingets føringer og bevilgninger og pasientenes behov, og hva vil helseministeren gjøre for å sikre at Finnmarkssykehuset opprettholder nødvendig sivil helseberedskap med en desentralisert struktur som også ivaretar Forsvarets behov i nord, særlig sett i lys av den dramatiske nedbyggingen ved Klinikk Alta?
Finnmarkssykehuset står nå i en varslet økonomisk krise, og skal kutte 300 millioner kroner på driften i neste års budsjett. Byggingen av Nye Hammerfest sykehus ble vedtatt av Finnmarkssykehuset i 2019, og satt i gang uten inndekning eller en troverdig plan for hvor en skulle finne penger til å betale investeringen med. Dette er uten tvil en sterkt medvirkende årsak til de økonomiske problemene.
Samtidig er det en sykehusstruktur i Finnmark som samsvarer dårlig med hvor pasientene bor i fylket. Alta er det klart største befolkningssenteret, men har ikke sykehus og folk i Alta og regionen rundt (bl a Kautokeino) har lang og værutsatt vei til sykehustilbud. For å veie opp mot dette, har det vært en viss vilje til å bygge opp helsetilbud ved Klinikk Alta, i mangel på «rimelig» avstand og reisetid til andre sykehus. Stortinget har gjort vedtak om og bevilget penger til å styrke styrke Klinikk Alta, blant annet ekstrabevilgning til en ekstra operasjonsstue.
Stortingets vedtak og bevilgninger til å styrke spesialisthelsetilbudet i Alta er så langt undertegnede kan se, ikke fulgt opp. Ikke bare er det manglende oppfølging av vedtaket om en ekstra operasjonsstue, men den eksisterende operasjonsstuen er lagt ned, tømt for utstyr og blir brukt som lagerrom. Også andre tilbud ved Klinikk Alta er bygd ned.
Dette er alvorlig for befolkningen i Alta og regionen rundt – men også for beredskapen i nord sett i lys av Forsvarets behov, som vil bli stadig viktigere i årene framover. Venstre legger til grunn at den sivile helseberedskapen i Finnmark planlegges og drives på en måte som også er i tråd med Forsvarets behov.
Regjeringen ønsker å beholde og videreutvikle tilbudet i Alta, og har i inneværende år foreslått 40 mill. kroner i særskilte bevilgninger til Finnmarkssykehuset HF, Klinikk Alta. Midlene skal sikre fortsatt fødetilbud og styrke poliklinikk, psykisk helsevern og dagbehandling. Det skal videre utredes utvidelse av det indremedisinske tilbudet innen poliklinikk og dagbehandling, i samhandling med kommunen. Spesielt prioritert er tiltak for å hindre unødig reisevei for eldre og kronisk syke. Departementet vil følge opp at midlene brukes i tråd med formålet.
Samtidig står Helse Nord og Finnmarkssykehuset nå i en utfordrende situasjon når det gjelder økonomi og rekruttering. For å avhjelpe utfordringene er Helse Nord RHF i 2024 styrket med 550 mill. kroner utover ordinære bevilgninger til sykehusene. Helseforetakene i nord må gjennomføre tiltak for å sikre kvalitet og faglighet og sørge for å få ned fristbrudd og ventetider for pasientene. Helse Nord RHF og Finnmarkssykehuset HF har ansvar for at driften holdes innenfor rammene som Stortinget har vedtatt.
Helse Nord RHF viser til at det er en rekke utviklingstrekk som legger premisser for helseberedskapen framover, og den demografiske utviklingen er en viktig premiss. Beredskap må dimensjoneres etter det til enhver tid gjeldende behovet. Det er ikke god bruk av ressurser å dimensjonere med stående beredskap innen alle områder til enhver tid. Dette innebærer at det må legges til grunn gode avtaler, rutiner og øvelse for å ha nødvendig fleksibilitet ved behov. For å ivareta sitt ansvar for helseberedskap innenfor totalforsvaret samarbeider Helse Nord RHF med andre innen flere områder, blant annet gjennom operative beredskapsplaner med Forsvaret og gjennom øvelser.
Jeg vil ellers vise til at Stortinget i mai i år behandlet representantforslag fra bl.a. representanten Bjørlo om å reetablere det elektive dagkirurgiske tilbudet ved Klinikk Alta, jf. Dok 8:94 (2023-2024) og Innst. 287 S (2023-2024). Forslaget ble ikke vedtatt. Fra Helse Nord RHF og Finnmarkssykehuset HF sin side er det i denne forbindelse understreket viktigheten av å sikre akuttberedskapen ved de to sykehusene i Finnmarkssykehuset.
