Hvor raskt og i hvilken grad ser statsråden for seg at de private aktørene vil få anledning til å bidra med mer av sin kapasitet for å kunne få ned ventelistene?

Min viktigste oppgave som helse- og omsorgsminister er å sørge for at folk i hele landet kan være trygge på at de får helsehjelp av høy kvalitet når de trenger det. Da må ventetidene i spesialisthelsetjenesten markant ned.

Den negative utviklingen i ventetidene har pågått siden 2017, men har tiltatt de senere årene etter pandemien. En slik trend tar tid å snu. Regjeringen har prioritert sykehusbudsjettene og har lansert tiltak i Nasjonal helse- og samhandlingsplan for å redusere ventetidene.

Samtidig erkjenner vi at det er behov for en ny giv, samarbeid og nytenkning for å få ned ventetidene. Det er derfor vi har inngått et partnerskap gjennom Ventetidsløftet. I Ventetidsløftet inngår arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner for både offentlige, ideelle og private virksomheter i tillegg til de regionale helseforetakene. Organisasjonene som representerer de private aktørene, har en aktiv rolle i så vel partnerskapet som i arbeidsgrupper.

Vi har sørget for en kraftig styrking av sykehusbudsjettene i revidert nasjonalbudsjett for 2024. Midlene skal legge til rette for aktivitet og investeringer som målrettet og effektivt bidrar til å redusere ventetidene raskt. I tilleggsdokumentet til oppdragsdokument for 2024 er jeg tydelig på at jeg forventer at de regionale helseforetakene tar i bruk alle tiltak som er beskrevet i Ventetidsløftet, etter en prioritering av hva som virker mest effektivt for å nå målene for de ulike delene av spesialisthelsetjenesten.

Det er flere aktuelle tiltak regjeringen, de regionale helseforetakene, ansattes organisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner i offentlig og privat sektor er enige om for å redusere ventetidene. De tre hovedsporene for tiltak er helsepersonell, innovasjon og samarbeid. Samarbeid med private aktører, blant annet gjennom kjøp av ledig kapasitet etter avtale med og prioritering av det offentlige, er blant tiltakene. Andre eksempler på tiltak er arbeid for bedre oppgavedeling, kvelds- og helgeåpne poliklinikker, samt digitale løsninger og innovasjoner som frigjør arbeidstid. I tillegg kan god forebygging og lavterskeltjenester i kommunene også redusere ventetidene i spesialisthelsetjenesten.

I Ventetidsløftet tar vi til ordet for samarbeid som en del av løsningen. Private aktører, både ideelle og kommersielle, kan også bidra til å redusere ventetidene. Regjeringen har hele veien vært tydelig på at de regionale helseforetakene har et utstrakt og godt samarbeid med private, men at det er viktig at det skjer på den offentlige helsetjenesten sine premisser. Det er viktig at innsatsen er offentlig finansiert, prioritert og organisert og at det er helseforetakene med sørge-for-ansvaret som beslutter eventuelt kjøpe fra private aktører.

Jeg vil også understreke at det er et godt og utstrakt samarbeid mellom de regionale helseforetakene og private aktører allerede. I 2024 har de regionale helseforetakene planlagt kjøp fra private tilsvarende 17 mrd. kroner.

I begrunnelsen til spørsmålet vises det blant annet til ulike ventetider for MR-undersøkelse av ekstremiteter gjengitt på Helsenorge.no. Det som registreres på Helsenorge.no er maksimal ventetid for de lavest prioriterte pasientene. Det er ikke en garantert ventetid for hver enkelt pasient. Pasienter med samme diagnose kan oppleve ulike ventetider, avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad og andre faktorer som er spesielle for den enkelte. Målet er at pasientene blir forespeilet en realistisk ventetid, som ikke skaper forventninger om kortere ventetid enn det som er aktuelt for de lavest prioriterte pasientene. Ventetiden som vises på Helsenorge.no skal heller ikke settes til et mye høyere antall uker enn det som er aktuelt for de lavest prioriterte pasientene.

Oversikten stortingsrepresentanten viser til, illustrerer at forventet ventetid for aktuelle MR-undersøkelser varierer. Blant aktørene med kortest forventet ventetider, finnes det også offentlige og private ideelle aktører, og ikke bare kommersielle virksomheter. Forventede ventetider må forstås som veiledende og skal være et grunnlag for å skille mellom behandlingssteder, slik at pasientene selv kan velge et behandlingssted blant annet basert på informasjon om forventet ventetid.