Amnesty: Emiratenes ambassadør må forholde seg til virkeligheten

Ambassadør Al Mazrouei nevner kritikken vertskapet for COP har fått for å utnevne Al-Jaber som leder av årets forhandlinger, siden han også leder det statlige oljeselskapet, men mener dette kan forklares og unnskyldes. Det er helt åpenbart at Al-Jaber, en mann som har store interesser i Emiratenes fossilproduksjon, har en problematisk dobbeltrolle her.

Forrige uke avslørte sågar BBC at emiratiske diplomater skal lobbe for Emiratenes fossilinteresser når de deltar i klimaforhandlingene, og at Al-Jaber selv skal fremme disse i møter han har i kraft av å være COP-president. Stemmer dette, er det er ikke annet en undergraving av møtet han selv leder.

Likestilling og toleranse i Emiratene

Ambassadøren trekker frem sitt engasjement for likestilling og toleranse – områder hvor hun ønsker mer samarbeid med Norge. Hun understreker at kvinner er representert i politikken og diplomatiet, og hevder at samfunnet er tuftet på toleranse og mangfold.

Men: klimafinansiering og finansiering av tap og skade-fondet må ikke bli en hvilepute, ei heller et glansbilde å gjemme seg bak, mens man driver fossilproduksjon som før. 

Hun hopper bukk over at Emiratene har ratifisert FNs konvensjon for avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner, men reservert seg mot artikkelen om kvinners likestilling fordi den ble ansett å være i strid med Islamsk lov.

Landets «personal status law» omfatter muslimske borgere av Emiratene og dekker områder som ekteskap, skilsmisse, arv og foreldrerettigheter. Denne gir «ektemannen rettigheter over sin hustru», og innebærer blant annet at hun skal «passe på huset». Videre står det i loven at mannen ikke er forpliktet til å gi sin hustru finansiell støtte dersom hun «uten gyldig grunn i Islamsk lov … nekter seg for sin ektemann». Dersom hun ikke, uten grunn kan nekte sin mann sex, så åpner det opp for ekteskapelig voldtekt.

Barn født til en emiratisk far blir automatisk emiratiske borgere fra fødsel, mens barn som fødes til en emiratisk mor, men har utenlandsk far, må ha spesiell tillatelse fra myndighetene for å få statsborgerskap. Det kan først søkes om seks år etter fødselen. Dette er enda et område hvor kvinner diskrimineres i Emiratene.

Fravær av ytringsfrihet og utnytting av migrantarbeidere

Ikke minst skygger ambassadøren glatt unna at migrantarbeidere i Emiratene utnyttes og diskrimineres. Dette viser seg også å gjelde migrantarbeidere som har bygget Expo City, hvor klimaforhandlingene nå foregår. Mens Emiratiske statsborgere i all hovedsak jobber i offentlig sektor, jobber de fleste migrantarbeiderne i privat sektor, hvor det tillates lenger arbeidsdager, mindre hvile og stort sett betales lavere lønninger. Siden de er avhengig av arbeidsgiveren for å sikre arbeids- og oppholdstillatelse, og de ikke har rett til å fagorganisere seg eller streike, er de svært utsatt for å bli utnyttet. 

Når det kommer til toleranse, så bør også ambassadøren reflektere over fraværet av ytringsfrihet. Myndighetene tolerer ingen form for kritikk, og har fengslet de fleste av landets menneskerettighetsforkjempere, inkludert Ahmed Mansoor og Mohammed al-Roken.

Men: klimafinansiering og finansiering av tap og skade-fondet må ikke bli en hvilepute, ei heller et glansbilde å gjemme seg bak, mens man driver fossilproduksjon som før. 

Mansoor ble dømt for å ha «fornærmet» myndighetene, mens al-Roken ble dømt etter å ha signert en appell med krav om demokratiske reformer. I realiteten ble begge dømt for å ha kjempet for menneskerettigheter og demokrati. Amnesty International regner med at det er minst 26 samvittighetsfanger i landet per dags dato – dette er mennesker, som uten å ha utøvd eller tatt til orde for bruk av vold, har blitt fengslet enten på grunn av sin identitet eller hva de tror på.

Lang vei å gå

Vi vil berømme ambassadør Al Mazrouei for hennes forsøk på å svare ut viktige bekymringer knyttet til Emiratenes klima- og likestillingspolitikk i forbindelse med COP28. Vi kan bare håpe at hun er villig til å kjempe for en reell kursendring i klimapolitikken, og full likestilling mellom alle kvinner og menn. For de har en lang vei igjen å gå når det kommer til klima, likestilling, arbeidstakerrettigheter og ikke minst ytringsfrihet. Å være vertskap for klimaforhandlingene, endrer ikke dette. I stedet for å gjemme egen politikk bak vertskapet sitt, burde de bruke anledningen til å vise fram endringer og til å ta reelle grep som nytter og monner. Dette burde dessuten også inkludere å løslate samvittighetsfanger fra fengslene deres, som for eksempel Ahmed Mansoor og Mohammed Al-Roken.