Dagens energipolitikk truer norske arbeidsplasser

Prosjekter står i kø

Mange industri- og næringsprosjekter står i dag i kø for å få tilknytning til strømnettet. Den køen må de ofte stå i over flere år. Årsaken er at flere av disse prosjektene er avhengige av at det bygges nye kraftlinjer for at de skal få strømforbindelse. Og i likhet med utbyggingen av fornybar energi, går byggingen av nye strømlinjer i Norge for tiden også i sneglefart. 

Mange industri- og næringsprosjekter står i dag i kø for å få tilknytning til strømnettet. Den køen må de ofte stå i over flere år.

Bård Standal
Nestleder, Fornybar Norge

Ny politikk må derfor på plass, og det raskt. Det haster å få bygget ut både mer fornybar kraftproduksjon og mer strømnett, slik at vi får strømmen frem dit den trengs.

Får vi ikke til dette, vil vi ikke bare mislykkes med å nå klimamålene våre. Vi risikerer også at eksisterende industri må legge ned eller flytte til andre land fordi strømmen blir for dyr. I tillegg risikerer vi at de som ønsker å etablere ny industri, velger å etablere seg i andre land der strømmen er billigere og lettere tilgjengelig, fordi de slipper å vente i årevis på nettilgang.

Sistnevnte har allerede begynt å skje. Et eksempel er selskapet Blastr Green Steel. De planla opprinnelig å bygge en fabrikk med 120 nye arbeidsplasser på Lutelandet i Sunnfjord, og et stålverk med rundt 1000 nye arbeidsplasser i Nordland.

Fabrikken i Sunnfjord skulle etter planen ha begynt med produksjon av jernmalmpellets i 2028, som skal brukes til å produsere grønt stål ved stålverket. Men nå er fabrikkplanene blitt utsatt fordi selskapet ikke har fått nettilknytning, og det er usikkert om fabrikken vil bli bygget i det hele tatt.   

Når det gjelder stålverket, så er det allerede blitt flyttet til Finland. Den beslutningen tok Blastr Green Steel etter at de fikk nei til å bygge et vindkraftverk ved den planlagte lokasjonen i Nordland, som skulle sørge for at stålverket fikk tilstrekkelig tilgang på fornybar strøm. Dermed blir det Finland som får de nye arbeidsplassene som stålverket vil skape når det står ferdig, ikke Norge.

Strømnettet må oppgraderes

Den viktigste årsaken til at det i dag knapt blir bygget noe ny fornybar energiproduksjon i Norge, er at mange kommuner sier nei til vindkraft nærmest på autopilot. I vårt nye "Veikart for fornybarnæringen 2024" anbefaler vi derfor myndighetene å innføre et krav om at kommunene skal utrede positive og negative konsekvenser, før de tar stilling til nye kraftprosjekter. 

Mange kommuner sier nei til vindkraft nærmest på autopilot.

Bård Standal
Nestleder, Fornybar Norge

Dette vil ikke påvirke kommunenes vetorett i vindkraftutbygginger. Kommunene vil fortsatt ha flere anledninger til å stoppe prosjekter, men da på et kunnskapsbasert grunnlag, slik det er vanlig i plansaker for veier, hytter og næringsbygg.

Norge bør også innføre tidsfrister for konsesjonsbehandling, slik at søknader om ny kraftutbygging kan behandles raskere. I dag bruker myndighetene ofte flere år på saksbehandling enn det tar å planlegge og bygge prosjektene.

For å få strømmen dit den trengs, må vi oppgradere strømnettet. Regjeringen bør sette som mål at strømnettet skal dimensjoneres for den strømmengden som kreves for å nå norske industri- og klimamål i 2030.

Det er viktig at utbygging av ny kraftproduksjon og nytt strømnett ikke går på bekostning av naturen. Myndighetene må derfor få fortgang i arbeidet med et nasjonalt naturregnskap, slik at det i større grad kan tas hensyn til naturverdier ved ny kraftutbygging.

Vi håper disse anbefalingene vil bidra til endringer i energipolitikken. Vi kan ikke fortsette slik vi gjør nå. Da vil vi aldri nå klimamålene våre. I tillegg risikerer vi industridød og tap av arbeidsplasser.