På vei mot full stopp for norsk hydrogensatsing?

Anbud uten krav til nullutslipp  

Konsekvensen av dette er at både industri og myndigheter virker rådville med tanke på hvordan man skal gå fram

Men med dagens hydrogenpriser vil disse fergene fort gå i minus uten statlig tilskudd, og satsningen ser ut til å ha stoppet opp. I år er fremdeles mange av anbudene på nye ferger uten krav til nullutslipp, og selskaper som satser på omstillingen er frustrerte over kompliserte/uoversiktlige anbudsrunder og runder som kanselleres.

I forslag til statsbudsjett for 2025 er det krav til nullutslipp i nye offentlige anskaffelser av ferger og fergetjenester fra årsskiftet, men bare 50 millioner kroner ekstra er satt av til fylkeskommunene til dette formålet. Videre er krav om nullutslipp for større skip i verdensarvfjordene nylig blitt utsatt fra 2026 til 2032. 

Hovedutfordringen med bruk av hydrogen er ikke teknologien, som er tilgjengelig, men kostnader og sikkerhet

Det har også vist seg at investeringsbeslutninger for nye grønne initiativer kan sitte langt inne, på tross av lovnader om støtte fra myndighetene. Mange norske satsninger som har blitt tildelt midler gjennom Enova og EU-samarbeidet Important Projects of Common European Interest (IPCEI), har ikke inngått beslutning om investering grunnet for stor økonomisk risiko.

Industri må få tryggere investeringsgrunnlag

Det som haster mest, er tilstrekkelige økonomisk insentiver. På lang sikt vil teknologiutvikling hjelpe på pris, men på kort sikt er vi avhengig av økonomisk tilrettelegging.

Det må være et trygt nok investeringsgrunnlag til at industri er villig til å ta risikoen med å investere i teknologi og løsninger som ikke er direkte konkurransedyktige i dag, men vil kan bli det på lengre sikt. Her trengs en balanse i skatter og kommersielle fordeler, hvor skattene uansett vil komme i form av CO2 skatt for brukerne.

Det som haster mest, er tilstrekkelige økonomisk insentiver

Tilrettelegging har vi historisk erfaring med. Det var økonomisk tilrettelegging som i sin tid satte fart i utviklingen av Norges viktigste næring i dag – petroleumssektoren – og som fremdeles gir denne sektoren fordeler.

Økonomiske garantier fra myndighetene – som ved dagens utbygging av havvind, kontraktuell deling av risiko, og lovfesting av fordeler ved omstilling – både for lokale myndigheter og for industri, vil drive prosessen framover.

Vi ser det tydelig blant industripartnerne i forskningssenteret HyValue; det haster med å utarbeide et tydelig system for implementering av nye løsninger slik at industrien vet hva de har å forholde seg til. Det må endringer til slik at industrien ser en klar og tydelig vei for fornybare prosjekter.