The kids are alt-right

Søndag 1. september var det lokalvalg i to tyske delstater. Mot slutten av måneden er det valg i Brandenburg. Valgene i Sachsen og Thüringen gikk som ventet: Det svært ytterliggående høyresidepartiet Alternativ für Deutschland (AfD) gikk seirende ut av kampen i Thüringen, og ble nest største parti i Sachsen. Ikke siden krigen har partier med høyreekstreme meninger fått så stor oppslutning i Tyskland. På venstresiden kom det nasjonalpopulistiske partiet BSW godt ut av valget. 

Regjeringspartiene i Tyskland - Sosialdemokratene (SPD), De grønne og Det liberale partiet - kom svært dårlig ut av valget. Dette var ikke overraskende, og befester en oppfatning av at den styrende koalisjonen i Tyskland er i dype politiske problemer. 

I valgkampen la von der Leyen seg klart til høyre, og snakket vesentlig mindre om klimapolitikk enn i tidligere år og tidligere valgkamper.

Amund Vik
Spesialrådgiver i Eurasia Group

I sommer var det Europaparlamentsvalg, valg i Storbritannia og i Frankrike. I Europaparlamentsvalget er riktignok den dominerende fortellingen at sentrum holdt; at Ursula von der Leyen ble gjenvalgt som kommisjonspresident med en større koalisjon i ryggen enn ved forrige valg. Likevel er det verdt å legge merke til at ytterliggående og populistiske krefter er langt sterkere i Europaparlamentet nå enn tidligere. Det virker destabiliserende på det politiske landskapet og låser politikken til sentrum-høyre. I valgkampen la von der Leyen seg klart til høyre, og snakket vesentlig mindre om klimapolitikk enn i tidligere år og tidligere valgkamper. Etter valget fikk hun støtte av de grønne for en ny periode. Flere observatører har ut fra dette antatt at kommisjonen vil fortsette ufortrødent med klimapolitikken. Det er vel så sannsynlig at de grønne partiene i Europaparlamentet nå er fanget. Med en klar vekst for populistiske partier har ikke progressive og grønne partier noe annet sted å gå. Om de deltar i koalisjonen som betrodd samarbeidspartner eller som gissel, gjenstår dermed å se.

Politisk lammelse i Paris og Brussel

I Frankrike er det nå, for første gang i den 5. Republikken, ikke stabilt flertall for noen regjering eller budsjett. Selv om Macrons parti klarte en nær mirakuløs opphenting i andre valgomgang, ble det tre blokker som ikke kan jobbe sammen – ytre venstre, sentrum og ytre høyre. Det kan gå mot nyvalg i Frankrike en gang til før presidentvalget i 2027. At Frankrikes politikere og partier er ute av stand til å bli enige om noe seg imellom, fører til politisk lammelse både i Paris og Brussel – når dét skjer samtidig som tysk politikk destabiliseres, blir den politiske retningen fra Brussel uklar. 

I Storbritannia gikk Keir Starmer og Labour seirende ut av valgkampen, med et klart flertall. Valgkampen dreide seg om inflasjon, styring, kostnader og et stort behov for endring i Storbritannia, etter flere vanskelige år post Brexit. Klima var en veldig liten del av valgkampen. Energi ble diskutert, men i all hovedsak med utgangspunkt i prisvekst og tiltak for redusert pris. Under overflaten av Starmers seier fikk partiet Reform, et høyrepopulistisk parti ledet av Nigel Farage, stor vekst. Delvis på grunn av Toryenes fall, delvis på grunn av dyp mistro og splittelse i deler av samfunnet. 

Lett å slå populistisk mynt på tiltak

Klima- og energipolitikk er vanskelig og kontroversielt. Fordelingen av fordeler og ulemper mellom fortid og nåtid, og tiden det tar å implementere politiske tiltak, gjør det lett å slå populistisk mynt på sentrale tiltak. 

Energi ble diskutert, men i all hovedsak med utgangspunkt i prisvekst og tiltak for redusert pris

Amund Vik
Spesialrådgiver i Eurasia Group

En vanlig feil i politisk analyse har vært å sette likhetstegn mellom støtte til klimapolitikk og målsetninger som sådan, og støtte til de underliggende klimatiltakene. På samme måte kan man komme i skade for å slutte fra at folk er skeptiske til tiltakene til at de er uenige i målet. Denne dynamikken har bidratt til at klimapolitikk har blitt kontroversielt. Valgene så langt i år har hatt en interessant dynamikk. Sammen med innvandring har klima- og energipolitikk vært en splittende faktor mange steder. Også i Norge er energipolitikken svært kontroversiell. Der progressive partier har gjort det godt det siste året har det ofte vært tilfelle at klimapolitikken har kommet i bakgrunnen i valgkampen, og at de progressive partiene har klart å gi troverdige svar på det som er den store saken i alle valg i år: dyrtid.