%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Hårek Elvenes svarer 
Bjørn Arild GramHva er status for norsk deltakelse i EU-prosjektet PESCO om militær mobilitet?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hva er status for norsk deltakelse i PESCO-prosjektet om militær mobilitet, prosjektets status og fremdrift, og hvordan er prosjektet inntatt i norsk forsvarsplanlegging, herunder i den nylig vedtatte langtidsplanen for forsvarssektoren?
Våren 2021 annonserte Solberg-regjeringen at Norge skal delta i et prosjekt om militær mobilitet under EU-samarbeidet PESCO.
PESCO er et frivillig forsvarssamarbeid mellom EUs medlemsland, og ble formelt vedtatt i 2017. PESCO legger til rette for at land som ønsker og evner å være med, sammen kan utvikle eksempelvis militært materiell, investere i felles prosjekter eller i samarbeid fatte tiltak for å styrke beredskapen. PESCO har vedtatt å gjennomføre en lang rekke prosjekter, og prosjektet om militær mobilitet er ett av dem. Dette prosjektet omfatter både nedbygging av byråkratiske hindre for å enklere kunne forflytte militære styrker og militært materiell , men også samferdsels- og infrastrukturtiltak, herunder å utbedre infrastruktur som kan utgjøre flaskehalser for militær mobilitet.
I en pressemelding våren 2021 viste Solberg-regjeringen til følgende:
«6. mai vedtok EUs forsvarsministre at Norge, USA og Canada som første tredjepartsland kan få delta i EUs prosjekt om militær mobilitet. Dette er første gang siden EU lanserte Permanent Structured Cooperation (PESCO) i desember 2017 at ikke-medlemsland får delta i et pågående PESCO-prosjekt. En rådsbestemmelse fra november 2020 åpner for dette. Med bakgrunn i den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har forbedret evne til militær mobilitet på tvers av landegrensene fått høy prioritet i de fleste europeiske land. Det jobbes med flere konkrete initiativer, både i EU og NATO og i den nordiske samarbeidsrammen, for å sikre gode løsninger.»
I Prop. 1 S (2023-2024), Prop. 1 S (2022-2023) og Prop. 87 S (2023-2024) viser regjeringen til at Norge stadig deltar i PESCO-prosjektet for militær mobilitet. Samtidig er regjeringens omtale av PESCO i de tre proposisjonene svært lite konkret. Regjeringen omtaler videre i svært liten grad hvordan Norge deltar i prosjektet for militær mobilitet, herunder prosjektets fremdrift, og omtalen er ellers kun svært kort og nøktern. Spørsmål knyttet til militær mobilitet i Norden er ytterligere aktualisert etter Finlands og Sveriges inntreden i NATO, da norske havner og flybaser vil bli avgjørende for mottak av allierte styrker til våre nordiske naboland.
Jeg viser også til svar på spørsmål nr 2339 av samme dato.
EU besitter flere instrumenter som er viktige for militær mobilitet, og har tatt en aktiv rolle særlig med hensyn til harmonisering av prosedyrene for militære grensepasseringer, toll og oppgradering av infrastruktur i Europa. Arbeidet foregår i regi av henholdsvis PESCO-prosjektet om militær mobilitet, European Defence Agency og Kommisjonen, og Norge deltar i de to førstnevnte. Samarbeidet mellom EU og NATO innenfor militær mobilitet er viktig for å løse langsiktige utfordringer innenfor standardisering, kapasitetsbygging, harmonisering og forenkling av regelverk og prosedyrer og utarbeidelse av militære behov som kan informere langsiktig utvikling av infrastruktur. Siden starten rundt 2018 er konkrete resultater oppnådd, inkludert prosedyrer for militære grensepasseringer i land- og luftdomenet, etablering av et nettverk av nasjonale kontaktpunkter for militær mobilitet og utarbeidelse av nasjonale planer for militær mobilitet.
Nye prosedyrer og nasjonale kontaktpunkter forenkler planlegging og gjennomføring av øvelser og daglige operasjoner. Et eksempel på hva dette betyr for Norge er endringer i prosedyrer og kontaktpunkt for diplomatisk klarering for utenlandske fartøy, fly og avdelinger. Dette håndteres i Norge av Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH). Dette er områder som deltakelsen i PESCO-prosjektet om militær mobilitet har bidratt til å bedre.
Den langsiktige utviklingen av Forsvaret og hvilke kapabiliteter som prioriteres i den nylig vedtatte langtidsplanen for forsvarssektoren påvirkes av flere forhold, blant annet behov utledet fra nasjonale forsvarsplaner, kapabilitetsmålene til nasjonene i NATOs forsvarsplanleggingsprosess og nye behov relatert til endringer i det sikkerhetspolitiske bildet i våre nærområder. Samarbeidet i EU har liten direkte innvirkning på vurderingene bak, og strukturbeslutninger i, langtidsplanen, men er en del av et langsiktig arbeid hvor nasjonale tiltak, alliansesamarbeidet og EU-initiativer samlet gir resultater for bedret militær mobilitet.
