Andersen og Borg: La oss innføre RE-fradraget

Norge ligger håpløst bakpå

Et viktig poeng med vår artikkel var dette: Det vedtatte direktivet stiller ikke lenger krav til private huseiere om å energieffektivisere sine hus til et bestemt nivå. Kravet legges i stedet på nasjonene, som altså må sørge for at et visst gjennomsnittlig nivå oppnås. Til dette trengs støtteordninger og kloke styringsverktøy slik at omstillingen blir rettferdig og energieffektiv. 

Vi må ikke underslå hvilken enorm kraft EU-maskineriet utløser gjennom sin politikk for å nå klimamålene.

Henning Andersen og Nils Borg

Vi må ikke underslå hvilken enorm kraft EU-maskineriet utløser gjennom sin politikk for å nå klimamålene. EUs grønne giv, taksonomien, de enorme støtteordningene og de skreddersydde direktivene spiller sammen på veien mot lavutslippssamfunnet. Den tyske regjeringen har meldt at de nå ligger an til å må målet om 65 prosent CO2-reduksjon i 2030. For landene som følger EU-oppskriften, er målene innen rekkevidde. Norge ligger som kjent håpløst bakpå med vår status på under 5 prosent utslippsreduksjon sammenlignet med 1990.

Å bare stole på de enkelte lands gode vilje, er risikabelt. Endrede politiske forhold kan plutselig helt endre ambisjonene. EU-direktivene låser landenes politikk og skaper langsiktighet, noe som alle aktører i prosessen trenger for å tørre å investere. 

Debatten må bygge på fakta

En debatt om EU-direktivene må selvsagt ikke forsinke innføring av hensiktsmessige krav og støtteordninger i Norge, men debatten må bygge på fakta. Det var vår hensikt med kronikken. 

Er det dumt at sånne som oss retter opp i omfattende misforståelser?

Henning Andersen og Nils Borg

Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad brukte skremselspropaganda om EU-krav som vil koste norske huseiere millioner kroner på Dagsnytt 18 den 8. mars. Det argumentet gjenspeiler et etterlatt inntrykk ute blant folk, som er feil og uheldig, og som Dag Arne Høystad i Naturvernforbundet bekrefter i sitt svar til oss:

«Likevel er fortsatt ryktene om pisk fra Brussel en av de sterkeste driverne når norske boligeiere vurderer energitiltak. Ikke alle har fått med seg sluttresultatet (av forhandlingene om direktivet, vår anmerkning). Og mange synes det virker logisk med krav, etter alt snakket om energieffektivisering og kraftbehov.»

Han kan umulig mene at vi skal skremme norske boligeiere til å rehabilitere boligene sine? Er det dumt at sånne som oss retter opp i omfattende misforståelser?

Vi trenger et RE-fradrag

Bygningsenergidirektivet (EPBD), og spesielt energieffektiviseringsdirektivet (EED), har tydelige oppfordringer til medlemslandene om å opprette støtteordninger og kampanjer som stimulerer til en europeisk rehabiliteringsbølge med energieffektivisering i fokus. Her kan vi ta lærdom av vårt naboland Sverige, som har ROT-fradraget (rehabilitering, ombygging, tilbygging). Det er både et dårlig navn og en upresis støtteordning som også kan brukes til luksusgoder som oppussing av kjøkken. 

Et RE-fradrag vil få i gang en rehabiliteringsbølge av norske boliger samtidig som vi spiller på lag med EU. 

Henning Andersen og Nils Borg

I Norge bør vi bytte navn til RE-fradraget. Som står for Rehabilitering og Energieffektivisering. Catchy og beskrivende på samme tid. Pengene bør kun gå til godkjente energieffektiviseringstiltak i boliger. En forutsetning for å få støtte, bør være en energikartlegging med rekkefølgetiltak og estimerte priser, slik at boligeier selv kan bestemme tempoet i rehabiliteringen. Det kan funke som ei kule.

Det gir ingen mening at Norge har rause støtteordninger til energieffektivisering av yrkesbygg og til boligsamvirker, men ikke til småhus – hvor potensialet for energisparing er størst.

Et RE-fradrag vil få i gang en rehabiliteringsbølge av norske boliger samtidig som vi spiller på lag med EU. Og det er samarbeid på tvers av landegrenser vi trenger aller mest for å nå klimamålene, hvor Norge for tiden inntar den pinlige jumboplassen.