Medlemsmassen til Natur og Ungdom er halvert på fem år

NU-lederen mener likevel ikke at medlemsnedgangen kun handler om ettervirkninger etter pandemien. 

– Vi fikk mange medlemmer fordi det var skolestreik for klima i 2019 der tusenvis av ungdommer deltok. Det var et enormt engasjement for klima- og miljøsaken. Både mediene, politikere og befolkningen satte saken på dagsordenen, sier Blaževičius og fortsetter: 

– Det var et engasjement og momentum i 2019 som ikke finnes i dag.

Allerede i august 2018 gjorde Greta Thunberg seg bemerket i klimakampen, da hun i forkant av valget til den svenske Riksdagen tok oppstilling utenfor riksdagsbygningen med plakaten «Skolstrejk för klimatet». Siden har skolestreikbevegelsen blitt internasjonalt kjent under slagordet «Fridays for future».

Våren 2019 deltok rundt 1,6 millioner ungdom i over 120 land i skolestreiker og protester mot klimaproblemet.

Blaževičius tror likevel ikke at klima- og miljø engasjementet har forsvunnet, men heller endret seg.

– Med fremveksten av sosiale medier er det mye mer person-aktivisme blant unge enn før. For mange er det ikke nødvendigvis like naturlig å engasjere seg ved å bli medlem av en organisasjon. 

Man må bygge organisasjon og bevegelser på andre måter enn tidligere, tror NU-lederen.

Ikke bare NU som sliter 

I likhet med NU har også ungdomsorganisasjonen Changemaker synkende medlemsmasse.

– Koronaårene har fremdeles ganske store konsekvenser for barne- og ungdomsorganisasjonene sier, styreleder i LNU, Jakob Øvensen Aanderaa. 

Aanderaa peker blant annet på at man ikke fikk rekruttert inn nye medlemmer i organisasjonene, og at mange har langt lavere aktivitetsnivå fortsatt.

– Hvis du ser barne- og ungdomsorganisasjonene som helhet, så står de svakere enn før korona. Det er færre tillitsvalgte, færre medlemmer og færre lokallag. Det igjen gjør at aktivitetsnivået er lavere. Men det er store forskjeller mellom organisasjonene. 

LNU-lederen peker også på at de organisasjonene som hadde ansatte i organisasjonen gjennom pandemien, klarte seg bedre enn organisasjoner som ikke hadde ansatt-ressurser.

Noen vokser

Miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire har på sin side den siste tiden opplevd vekst. I fjor endte de med 1400 medlemmer, mot 1275 ved utgangen av 2022.

Spire har noe eldre medlemsmasse enn NU og Changemaker. De fleste som er aktive i Spire i midten av 20-årene.

– Det har vært tøft, sier Spire-leder Elise Åsnes. 

Også de slet med medlemstallet etter 2019. Organisasjonen har brukt flere år på komme tilbake på samme nivå. Det siste året har organisasjonen igjen startet å vokse.

– Der vi før merka at folk ble med i organisasjonen helt organisk, var det flere år der våre frivillige måtte drive oppsøkende arbeid for å verve medlemmer, sier Åsnes.

Hun tror likevel at studenter har mer tid til å engasjere seg, og at det kan være en av grunnene til at Spire ikke har blitt rammet like hardt som andre barne- og ungdomsorganisasjoner. 

Også «voksenorganisasjonene» Framtiden i våre hender og Naturvernforbundet vokser jevnt (Se faktaboks)

Fallende engasjement

Opinions Ung-undersøkelse for 2023 som Altinget skrev om i fjor sommer, viste at unges klimaengasjement i aldersgruppen 15-25 år har sunket.

I 2020 svarte 47 prosent av de unge at de spørsmål om miljøvern og klima var det som engasjerte dem mest. Dette sank til 37 prosent i 2021 og til 31 prosent i 2022 og 2023.

Tross stagnasjonen er bekymringene til de unge likevel både mange og høye, ifølge Ung-rapporten. 53 prosent av de unge sier at de er bekymret for miljø- og klimaødeleggelser.