Sterk kritikk av Helseplattformen: – Her er det mye som har gått galt

Svak styring

En annen viktig årsak til problemene, er ifølge Riksrevisjonen svak styring. De mener Helse Midt-Norge ikke har gjort nok for å håndtere risikoen selv om det var godt kjent at den var svært høy.

Et konkret eksempel er at det kort tid etter innføringen av Helseplattformen i Trondheim kommune, oppsto problemer med å sende meldinger i systemet. Kommunen meldte inn problemene til Helseplattformen AS, men ingenting skjedde. Dermed arvet St. Olavs hospital kjente problemer da de begynte å ta i bruk Helseplattformen.  

– Når ansvarlige vet at risikoen for feil og mangler er høy, og vi snakker om et område som handler om enkeltmenneskers liv og helse, er god styring særlig viktig, sier Schjøtt-Pedersen.

Mange aktører har vært involvert i utviklingen av Helseplattformen, men beslutningene har ifølge Riksrevisjonen ikke vært godt nok koordinert. Dette har bidratt til å gjøre systemet vanskelig å bruke og dyrt å utvikle og drifte.

Kostet 6,7 milliarder så langt

Så langt har Helseplattformen kostet anslagsvis 6,7 milliarder kroner, og det er usikkert hva kostnadene vil bli fremover. Dette kan få konsekvenser for andre helsetjenester fremover, påpeker Riksrevisjonen.

Ekstrakostnadene må sykehusene dekke gjennom sine ordinære budsjetter.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
Riksrevisor

– Ekstrakostnadene må sykehusene dekke gjennom sine ordinære budsjetter. De er naturlig nok bekymret for om dette får konsekvenser for deres behandlingstilbud og investeringer, sier Schjøtt-Pedersen.

Problemene har også fått fastleger og avtalespesialister til å vegre seg mot å innføre Helseplattformen. De fremtidige kostnadene vil avhenge av hvor mange som faktisk tar systemet i bruk.

– Nå ser vi at både fastleger og kommuner i Trøndelag er skeptiske til systemet. Hvis Helseplattformen skal være til nytte for samfunnet, er det helt avgjørende at systemet blir enklere å bruke for de ansatte, sier riksrevisoren.

Tar ikke stilling til videre skjebne

Riksrevisjonen tar ikke stilling til hva som bør skje videre med Helseplattformen. De viser også til at revisjonen er gjennomført mens prosjektet er under utvikling, og at det har gått for kort tid til å si om tiltakene som er iverksatt, er tilstrekkelig.

Riksrevisjonen anbefaler Helse- og omsorgsdepartementet å:

• Følge opp at Helseplattformen bidrar til å nå de nasjonale helsepolitiske målene om bedre kvalitet i pasientbehandlingen og bedre ressursbruk.
• Stimulere til ytterligere samordning og samarbeid mellom Helse Midt-Norge og de andre helseregionene. Dette for å sikre en koordinert nasjonal utvikling og samlet god ressursutnyttelse av nasjonale IT-tiltak.
• I samarbeid med Helse Midt-Norge og kommunene å sikre god informasjonsflyt om pasienter.
• Å sørge for at Helse Midt-Norge i samarbeid med kommunene i regionen følger opp igangsatte tiltak for å øke samfunnsnytten av Helseplattformen.