Hvilken tolkning av loven legger statsråden og energimyndighetene til grunn når NVE skroter vindkraftprosjekter i som kommunene selv har prioritert?

Stortinget gjorde endringer i plan- og bygningsloven for å gi kommunene en hånd på rattet i valg, utforming og godkjenning av vindkraftprosjekter.

Hvilken tolkning av loven legger statsråden og energimyndighetene til grunn når NVE skroter vindkraftprosjekter i Gamvik og Lebesby som kommunene selv har prioritert?

Ordføreren i Gamvik og Høyre i Lebesby har reagert overfor Energiministeren på at deres kommuners foretrukne vindkraftprosjekter er vraket av NVE.

Det reageres også på at begrunnelsen fra NVE for å ikke ville konsesjonsbehandle disse prosjektene er anførsler som i like stor grad gjelder for de prosjektene som NVE ønsker å gå videre med. Flere av kommunens folkevalgte mener at NVEs forklaringer stemmer dårlig med den lokalkunnskapen de selv sitter på, og føler at lokaldemokratiet overkjøres. Dette etter at nettopp valg av vindkraftprosjekter å satse på, var et sentralt tema blant innbyggerne i valgkampen før kommunevalget for litt over et år siden.

Undertegnede deltok selv i behandlingen av endringer i Plan og bygningsloven i Stortingets Energi og miljøkomité. Min klare oppfatning av prosessen er at vi som folkevalgte ikke bare ønsket å gi kommunene en mulighet til å si nei til et prosjekt, men like mye å gi medbestemmelse over hvilke prosjekter kommunene foretrekker og utformingen av disse gjennom planprosessen.

Arbeiderpartiets nestleder Tonje Brenna tok nylig i Klassekampen til orde for at vi trenger et stemningsskifte for at flere kommuner og dets folkevalgte skal si ja til vindkraft på land. Det blir selvfølgelig krevende å få til dersom NVE ikke engang vil konsesjonsbehandle de få vindkraftprosjektene som lokaldemokratiet faktisk sier ja til å gå videre med.

NVEs valg av prosjekter i Finnmark utfordrer etter mitt syn intensjonen med lovendringen om at kommuner ikke bare skal kunne si nei men også ja til prosjekter, og statsråden bes svare på om energimyndighetene som han selv har ansvar for handler i tråd med Stortingets intensjoner og ønsker om mer kraftproduksjon der det er folkelig aksept for det.

Det ligger et særlig tungt politisk ansvar på statsråden i denne saken siden NVE har en særskilt prosess gående i Finnmark på oppdrag av regjeringen. Prosessen betegnes av regjeringen selv som et "hurtigspor", selv om, noe paradoksalt, det prosjektet som potensielt kunne gitt mest kraft hurtigst, er valgt bort av sentrale myndigheter.