%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Aleksander Stokkebø svarer 
Andreas Bjelland EriksenHvordan vil statsråden bidra til at statens støtteordninger og ENOVAs programmer for hydrogen blir mest mulig teknologinøytrale?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvordan vil statsråden bidra til at statens støtteordninger og ENOVAs programmer for hydrogen blir mest mulig teknologinøytrale, slik at de beste og mest effektive løsningene vinner frem?
ENOVA er en viktig virkemiddelaktør for å bidra til utslippskutt og bærekraftig verdiskaping. For å oppnå det, og samtidig få mest mulig utav samfunnets ressurser, bør man etter mitt syn ha en mest mulig teknologinøytral tilnærming til hvordan målene skal nås.
På bedriftsbesøk i Energihovedstaden har jeg fått tilbakemelding om at virkemiddelprogrammer og kompensasjonsløsningene som eksisterer for produksjon av grønt hydrogen i praksis er veldig teknologispesifikke; rettet mot elektrolyseproduksjon.
Et eksempel på dette er CO2-kompensasjonen for hydrogenproduksjon, som i følge mine opplysninger i 2023 var 20 øre per kWH, hvilket i snitt ga 11 kr per produsert kg hydrogen. Når støtten rettes mot forbrukt strøm, blir den i praksis rettet mot elektrolyse.
Samtidig kan det være flere metoder for å produsere grønt hydrogen, herunder med biogass. I følge mine opplysninger kan man med en slik teknologi ende med å bruke 5% av strømmengden pr kg hydrogen, sammenliknet med elektrolyseproduksjon. Innspillene jeg har fått går på å heller gi en CO2-kompensasjon/støtte per enhet produsert grønt hydrogen, i stedet for ut fra hvor mye strøm som brukes. Det ville gjøre støtten teknologinøytral, samt legge til rette for at de beste og mest effektive løsningene vinner frem (ikke minst i en tid med knapphet på kraft).
Jeg ønsker i denne omgang å få statsrådens syn. på om han vil vurdere å gjøre ordningene noe mer teknologinøytrale, og se på om de kan innrettes på en bedre måte.
Enovas støtteordninger skal sette industrien i stand til å utvikle og ta i bruk fremtidens løsninger på veien mot lavutslippssamfunnet. Enova har langt på vei en teknologinøytral tilnærming i sine støtteprogrammer for teknologiutvikling og innovasjon for hydrogen, blant annet gjennom støtteprogrammet «Teknologi for bærekraftige energibærere». Gjennom dette programmet støtter Enova prosjekter som skal pilotere ny eller vesentlig forbedret teknologi, blant annet for hydrogenbaserte energibærere.
Samtidig må Enova tildele støtte i tråd med statsstøtteregelverket, som i noen tilfeller vil kunne legge føringer for hvilke teknologier som kan motta støtte. Et eksempel på dette er støtte til såkalte «hydrogenknutepunkter», altså hydrogenproduksjon fra elektrisk kraft og infrastruktur for å gjøre hydrogenet tilgjengelig til fartøy. I disse tilfellene stilles det krav om at hydrogenet må produseres i henhold til kravene for «RFNBO hydrogen» i EUs fornybardirektiv.
Regjeringen har gitt Enova betydelig faglig frihet til å prioritere mellom områder slik at midlene fra klima- og energifondet benyttes mest mulig effektivt innenfor rammene av styringsavtalen. Enova vurderer løpende hvilke typer virkemidler som best kan støtte den videre utviklingen og gi best mulig måloppnåelse.
CO₂-kompensasjonsordningen skal kompensere for at EUs klimakvotesystem slår ut i økte kraftpriser i Norge. Formålet med ordningen er å forhindre at kraftkrevende industri legger ned produksjonen og flytter den til land som ikke har like streng klimapolitikk, såkalt karbonlekkasje. Ordningen er hjemlet i EUs klimakvotedirektiv og er frivillig å innføre for medlemsstatene. Nasjonale CO₂-kompensasjonsordninger må ligge innenfor rammeverket fastsatt av EUs retningslinjer for CO₂-kompensasjon for å anses som lovlig statsstøtte. Hvilken produksjon som er støtteberettiget, følger av disse retningslinjene og er definert i forskrift om CO₂-kompensasjon for industrien for perioden 2021-2030.
Regjeringen vil at CO₂-kompensasjonsordningen skal bidra til omstillingen i norsk industri og dermed styrke norsk konkurransekraft og bevare norske arbeidsplasser. Derfor har vi sendt på høring forslag til forskriftsendring for å innføre nye krav i ordningen. Regjeringen foreslår at minst 40 prosent av den samlede kompensasjonen en støtteberettiget virksomhet mottar, skal brukes på klima- og energieffektiviseringstiltak.
