Hva anslås årlige offentlige utgifter å være for å administrere grunnrenteskatten generelt og normprisrådet spesielt?

Det er en betydelig meravkastning (grunnrente) i havbruk, anslått av Statistisk sentralbyrå til om lag 20 mrd. 2022-kroner i året i gjennomsnitt i perioden 2018-2022. Regjeringen har innført grunnrenteskatt på havbruk med virkning fra 2023 for at fellesskapet og lokalsamfunn skal få en større del av verdiskapingen i denne næringen.

For at grunnrenteskatten skal fungere etter hensikten, bør skatten så presist som mulig treffe selve grunnrenten. For havbruk oppstår grunnrenten i sjøfasen av produksjonen, og bruttoinntekten i grunnrenteskatten fastsettes derfor idet fisken tas opp av merden. Satsforskjellen mellom skatt på grunnrenteinntekt (47 pst.) og annen inntekt (22 pst.) gir selskapene sterke insentiver til å redusere inntekten i sjøfasen. Når oppdrettsselskapene selv skal beregne verdien ved merdkanten, må skattemyndighetene i etterkant kontrollere om inntekten er beregnet riktig. Dette kan føre til krevende endrings- og tvistesaker.

Skatteetaten har anslått ressurser som går til administrasjon av grunnrenteskatt på havbruk. Etaten har skilt mellom investeringsmidler knyttet til innføring av grunnrenteskatten og årlige forvaltningskostnader. Av investeringer anslår Skatteetaten grovt at de vil anvende til sammen om lag 20 mill. kroner i perioden 2023-2025. Videre estimerer etaten årlige forvaltningskostnader for 2024 og 2025 på om lag 25 mill. kroner (19 årsverk). Flere årsverk overlapper imidlertid med kontroll av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft, som ikke lar seg skille ut. Fra 2026 anslår etaten forvaltningskostnader på 20 mill. kroner årlig (15 årsverk). Det understrekes at det er usikkerhet knyttet til anslagene på grunn av den korte tiden til rådighet for svar på skriftlige spørsmål. Anslagene forutsetter etablering av prisrådet, som ventes å redusere kontroll- og ressursbehovet i etaten.

Normpriser er hovedregelen for fastsetting av inntekt i grunnrenteskattene. For grunnrenteskattene for vann- og landbasert vindkraft tilsvarer normprisen spotmarkedsprisen på kraftbørsen Nord Pool, mens Petroleumsprisrådet setter normpriser for olje. Formålet med et prisråd for havbruk er at rådet skal fastsette skatteavregningspriser som tilsvarer markedsverdien ved salg mellom uavhengige parter i et fritt marked.

Normerte priser fastsatt av et prisråd reduserer mulighetene for skattetilpasninger der selger og kjøper har interessefellesskap, og bidrar til å gi rett skatt for selskapene. Med skatteavregningspriser (normpriser) som er bindende for skattepliktige og skatte-myndighetene, reduseres skattemyndighetenes kontrollbehov, og med det også mulige tvister om skattefastsettingen. Det vil gi mindre byråkrati, være forenklende for selskapene som slipper å beregne og dokumentere prisen ved merdkanten, og dermed være en fordel både for skattemyndighetene og de skattepliktige. Videre vil prisingsspørsmål avklares raskt i stedet for gjennom skattefastsettelsen der det kan gå flere år før endringssaker tas opp og finner sin endelige avklaring.

Prisrådet for havbruk ble oppnevnt 20. desember 2023. Prisrådet består av åtte medlemmer og to varamedlemmer. Rådet kan som hovedregel sette skatteavregningspriser fire ganger i året (for foregående kvartal). Rådet avholder møter i forbindelse med prisfastsettingen og holder kontakt med selskapene. Sekretariatsfunksjonen er lagt til Fiskeridirektoratet, men hører under prisrådet. Klageenheten i Fiskeridirektoratet er klagemyndighet for prisrådet. Sekretariatet og klagebehandlingen er lagt til Fiskeridirektoratets kontor i Bergen. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2024 ble det bevilget 12,9 mill. kroner for å etablere og drifte prisrådet, sekretariatet og klagemyndigheten i 2024. For 2025 er det i Prop. 1 S (2024–2025) for Nærings- og fiskeridepartementet foreslått en bevilgning på 12,4 mill. kroner for drift av prisrådet, sekretariatet og klagesaksenheten. Kostnadsestimatene er usikre på nåværende tidspunkt. Ressursbehovet ventes å være størst i oppstartsfasen for så å gå ned over tid.

Finansdepartementet anslår at arbeidet med grunnrenteskatten på havbruk og prisrådet i dag krever om lag ett årsverk i departementet.

Norge er avhengig av betydelige skatteinntekter for å finansiere velferdsordninger og offentlige tjenester. Fremover vil aldringen av befolkningen bidra til økt behov for å finansiere utgifter til pensjoner, helse og omsorg. Mens de fleste skatter og avgifter isolert sett fører til dårligere ressursbruk og redusert verdiskaping, virker riktig utformede grunnrenteskatter nøytralt på investerings- og produksjonsbeslutninger. En overskuddsbasert grunnrenteskatt er samtidig godt egnet for en næring med høyt, men varierende, overskudd ved at skatten automatisk tilpasses lønnsomheten i næringen.

Det er godt begrunnet at en andel av grunnrenten i havbruk bør tilfalle fellesskapet. Samtidig som vi legger vekt på å holde kostnadene ved administrasjon lave, forutsetter et godt skattesystem god etterlevelse og et tilstrekkelig høyt kontrollnivå, basert på gode risikovurderinger.