Til alle gauper. Til alle raudlista signifikante andre: unnskyld

Eg kjenner fleire som alltid søv dårlegare når det er ulve- og gaupejakt. Kanskje er det vårt indre villdyr som kjenner fortvilinga? Er det slektskapet mellom oss som blir aktivert? Eg er eit rovdyr. Vi er rovdyr. Forskjellen er at dykk er uskuldige. Vi er skuldige. Eg vil difor seie unnskyld. Unnskyld på vegne av oss menneskedyr.

Raudlista artar taper

Gaupe- og ulvejakta er ei stor skam for Norge, kvart år. Den generelle naturpolitikken vår står til stryk, og i skrivande stund taper mange raudlista artar på grunn av norsk malpraksis. La oss halde oss til gaupa. 51 gauper av ein raudlista art blir drept denne jakta heilt utan vitskapelege eller etisk haldbare argument.

Det uforståelege er at desse medskapningane er raudlista, og at ingenting blir gjort av den politiske majoriteten for å beskytte dei. Dei som kjemper kampen for dyra i retten taper òg kampen. Gong på gong taper vi saman med raudlista artar. Statsforvaltninga og Klima- og miljødepertementet trumfar gjennom i sine ankesakar i retten. Korleis kan dei vinne fram?

Det uforståelege er at desse medskapningane er raudlista, og at ingenting blir gjort av den politiske majoriteten for å beskytte dei

Knut Ivar Bjørlykhaug
Førsteamanuensis, VID

Eit av mange eksempel på malpraksis og demokratisk kriseproblem: ta Bygland kommmune. Saksbehandler for gaupejakta er sjølv ivrig gaupejeger, noko kommunedirektøren meiner ikkje er eit habilietsproblem. Fullstendig avkledd (Dagsrevyen 8. febuar f.o.m. 19:25). På spørsmål om kvifor ein skal jakte på gaupe, har ikkje saksbehandlaren noko svar, det kjem berre fram noko mumling om eit eller anna. Eg vil minne om at dette er eit demokratisk problem, fordi fleirtalet i den norske befolkninga er positive til rovdyr og betre vern.

Grådigheit og manglande naturkunnskap 

Kvifor er misforholdet mellom natur- og klimavernet og den faktiske realpolitikken så stor? Vel, det er fleire grunnar og eg kan ikkje ta for meg alle. Men ein viktig grunn er regjeringa og den politiske majoriteten si grådigheit. Andre grunnar er ubegrunna frykt og manglande naturkunnskap. Forstå det den som vil. Men ikkje godta det, kjære medborgarar. Vi kan ikkje løyse natur- og klimakrisa før vi klarer å respektere og ta vare på naturen.

Vi kjem heller ikkje utanom at altfor mange medborgarar fortsatt er søvngjengarar. Endå fleire av oss må våkne opp og protestere, kome ut av skjermane og dei digitale demonane, ta til gatene. For om det norske folk verkeleg er glad i naturen vi er så opptatt av å skryte av, hastar det at fleire engasjerar seg for å verne om den! Folket har makta til å rette opp arbeidet til idiotar, for å sitere vår kjære multikunstnar Patti Smith.

Stadig fleire ser tydeleg misforholdet mellom kunnskapen og realpolitikken

Knut Ivar Bjørlykhaug
Førsteamanuensis, VID

Lei av å bli motarbeida av klima- og miljøministeren

Mange borgarar er sorgtunge, sinte og lei av å bli motarbeida av vår egen klima- og miljøminister, av ei regjering som utviser skrøpeleg naturforståelse og i forlenginga manglande omsorg for vårt felles livsgrunnlag. Regjeringa må forvente auka motstand og meir sivil ulydigheit framover – så lenge dei fortsetjer å tale søte talar om vern samstundes som vernet og handlinga uteblir. Stadig fleire ser tydeleg misforholdet mellom kunnskapen og realpolitikken.

Kanskje ein dag, før det er for seint, kan vi klare å respektere, anerkjenne og beskytte mangfaldet av liv som vi er så avhengige av. Skal vi lukkast må vi forenast og utvide forståinga vår av vårt ansvar som menneskedyr. Vår omsorgsevne. Dette må skje parallelt med at vi endrar den politiske og juridiske røyndomen i retninga av at naturen får større moralsk verdi, og faktisk beskyttelse.

Vil du bli med å protestere, start med å møte opp til demonstrasjon på Eidsvolls plass kl. 15 fredag 17. februar. Her vil eit felles forskingsmiljø (igjen) kreve ein kunnskapsbasert natur- og klimapolitikk.