%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Sofie Marhaug svarer 
Marianne Sivertsen NæssVil statsråden sørge for å regulere private cruisehavner strengere, eventuelt gjennom nasjonale miljøkrav?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil samferdselsministeren sørge for å regulere private cruisehavner strengere, eventuelt gjennom nasjonale miljøkrav, slik at disse ikke kan undergrave kommuner som prøver å redusere forurensende cruiseturisme?
Vestnytt og Bergens Tidende har skrevet om den private havnen i Øygarden kommune, som tar imot cruiseskip som ikke oppfyller Bergen kommunes miljøkriterier. Dette er en privat havn, og praksisen har langt på vei gått under kommunepolitikernes radar.
På meg fremstår det veldig, veldig spesielt at private aktører kan undergrave kommunenes forsøk på miljøreguleringer på denne måten. Hvis den eneste måten å begrense denne cowboyvirksomheten på, er å innføre nasjonale regler mot denne praksisen, mener Rødt at det må til.
Havner og havneanlegg har viktige samfunnsmessige funksjoner, og i Norge er havnetilbudet svært variert. Havnene er av ulik størrelse og omfang, og er organisert på ulike måter. I tillegg til de kommunalt eide havnene er det et stort antall privateide havner. Utgangspunktet er at alle havneeiere kan regulere anløp til havn i kraft av sin eiendomsrett.
Havne- og farvannsloven inneholder imidlertid bestemmelser som regulerer både privat og kommunal havnevirksomhet. Eiere og operatører av havner og havneanlegg er bl.a. pålagt en såkalt mottaksplikt. Det innebærer at havner som er åpne for allmenn trafikk, ikke kan avvise fartøy som anløper i lovlig ærend. Dette følger også av internasjonale regler og avtaler. Samtidig er det i havne- og farvannsloven en rekke unntak fra mottaksplikten, og unntakene er bl.a. begrunnet med hensynet til miljø.
Dersom en kommune skal kreve at private havner avviser cruisefartøy eller andre typer skip, må det foreligge brudd på lover og regelverk. Forurensningsforskriften, som inneholder bestemmelser om lokal luftkvalitet, stiller opp grenseverdier, vurderingsterskler og alarmterskler som kan utløse krav om tiltak og pålegg. Dette er et regelverk som kommunene, som er forurensningsmyndighet i saker om lokal luftkvalitet, kan ta i bruk for å regulere utslipp fra skip som oppholder seg i havn.
Kommunene har også myndighet etter havne- og farvannsloven til å begrense fartøyers opphold i havn, når det er nødvendig for å unngå eller begrense lokal luftforurensning. En slik situasjon kan foreligge hvis det er en nærliggende fare for overskridelse, eller allerede inntrådt overskridelse, av timegrenseverdiene i forurensingsforskriften. Slike midlertidige begrensninger vil gjelde for fartøy, uavhengig av om de anløper offentlig eller privat havn.
Jeg viser til Meld. St. 14 (2023-2024) Nasjonal transportplan 2025–2036, som Stortinget skal behandle tirsdag 19. juni. Av meldingen fremgår det at regjeringen vil utrede om havne- og farvannsloven bør endres, slik at det kan stilles krav til fartøy og til drift av havner for å redusere klimagassutslipp.
