Fornybar Norge: Myter fra Marius

Det mest alvorlige først. Nilsen mener at Norge ikke trenger mer fornybar kraft, fordi «Norge har et overskudd av kraft i dag». Dette er villedende, fordi Nilsen underslår det kommende kraftgapet; at Norge får et sterkt fallende kraftoverskudd fram mot 2030.

Det er riktig at turbiner ikke lager strøm når det ikke blåser. 

Thor Egil Braadland
Fornybar Norge

Alle tall fra de to norske, tyngste kunnskapsmiljøene innen kraft – NVE og Statnett – viser det samme. Forbruket øker, mens det nesten ikke settes i gang ny fornybar kraftproduksjon. Alle som kan regne ser hvilken vei dette går. Derfor er heller ikke debatten om vindkraft på land over. Norge trenger mer kraft i årene fram mot 2030. 

Ikke særlig relevant vind-argument

Nilsen kritiserer vindkraft for å være en "ustabil kraft". Det er riktig at turbiner ikke lager strøm når det ikke blåser. Når vi kaller påstanden om ustabil kraft en myte så er det fordi det har ingen betydning for forbrukeren eller for industrien at det av og til ikke blåser, så lenge kraftsystemet er stabilt. I dag kokes i snitt hver tiende norske middag på vindkraft, uten at noen får kokingen sin avbrutt midtveis på grunn av at vinden stopper.

Selv gigantene Hydro og Alcoa står på barrikadene for mer vindkraft til industrien. Kort sagt: Vinden kan selvsagt variere, men så lange vindkraften bidrar inn i et kraftsystem som stabiliseres av vannkraft er vær- og vindavhengigheten ikke et særlig relevant argument mot vindkraft.

Atom-avledning

Fram mot 2030 – som er perioden hvor det norske kraftoverskuddet faller kraftig – kommer man ikke til å få kokt så mye som én potet på norsk atomkraft.

Thor Egil Braadland
Fornybar Norge

Nilsens tredje feil er å forsøke å overbevise folk om å bygge ut atomkraft. Nilsen skal få et lite plusspoeng for å anerkjenne at Norge har et kraftbehov. Samtidig snakker han veldig lavt om at fram mot 2030 – som er perioden hvor det norske kraftoverskuddet faller kraftig – kommer man ikke til å få kokt så mye som én potet på norsk atomkraft. Institutt for Energiteknikk sier at så lenge teknologien ikke er utviklet og prislappen er uklar, så kan dette tidligst – altså i beste fall – stå ferdig innen 2040. Det er åtte år etter at store mengder kraft fra havvind fra Nordsjøen har begynt å strømme inn til fastlandet.

Nilsens atomkjærlighet blir dermed ikke så mye mer enn en avledningsmanøver for å hindre utbygging av fornybar kraft de kommende årene. Det er alvorlig, fordi Nilsens vindkraft-nei er ikke bare næringsfiendtlig, i en tid hvor en rekke norske bedrifter står i kø for mer kraft. Det kan også komme til å koste norske strømforbrukere dyrt, i form av økte strømpriser, fare for utkobling og mer import av strøm fra utlandet fram mot 2030.