IKT-Norge om digitaliseringsstrategien: – Vi bør legge oss tett på EU

Henger etter EU

– Hva med EU? De har vært langt fremme på regelverksutvikling. Hvordan stiller Norge seg der?

– EU jobber veldig systematisk både på forskning, utvikling, og kompetanse. EU jobber mer strukturert og målrettet enn Norge. Vi implementerer mye gjennom EØS-avtalen, og det kommer en tsunami av lover og regler som norske selskaper må forholde seg til. Vi er på en måte heldige som får ta del i det, sier Husby.

– Så du mener det som kommer fra EU er positivt?

– Ja, mye av det som skjer i EU er positivt. Ett eksempel er cybersikkerhet. EU vedtok NIS1-direktivet som ble vedtatt av EU i 2016. Norge har somlet med å ta det inn i norsk rett, og dette er enda ikke fullført. 

Det pågår et geopolitisk race for å bli den første som klarer å lage kvantedatamaskiner, fordi de vil klare å de-kryptere alt som er kryptert.

– Nå kommer NIS2-direktivet, som er mer vidtrekkende. Det kommer til å få store konsekvenser i Norge, og stiller større krav til sikkerhet, sier Husby.

Det nyeste direktivet ble vedtatt i EU den 14. desember 2022. Innen 24. oktober 2024 skal medlemsstatene ha gjennomført direktivet i nasjonal rett. Fra dette tidspunkt oppheves gjeldende NIS1-direktiv.

Husby viser til at norske myndigheter har fått mye kritikk av blant annet Riksrevisjonen og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) for manglende beredskap mot cyberangrep. I juli i år ble det avdekket at 12 departementer hadde blitt utsatt for dataangrep. 

Nærmest mulig EU

– Hva er det IKT-næringen ønsker seg fra regjeringen? Er det slik at de ønsker seg penger?

–  Nei, egentlig ikke, men klare rammevilkår. Vi bør ikke ha særreguleringer i Norge. Regjeringen bør tenke seg nøye om dersom den skal avvike fra EUs regelverk. Det har en kostnad for alle selskaper dersom Norge blir et eget marked fra resten av verden. Det vil gjøre det vanskelig å få innovasjon og skape for stor risiko å utvikle norske løsninger.

– Kan vi ikke da bare kopiere EU?

– Vi må prøve å påvirke der vi kan. Vi bør legge oss nærmest mulig EU, og raskest mulig. Vi bør bli en del av det europeiske markedet, mener Husby.

Men selv EU blir for smått. Når det gjelder regulering av for eksempel kunstig intelligens må vi opp på et høyere og mer verdensomspennende nivå, mener han. Husby skryter likevel av EUs arbeid. 

– EU har gode prosesser for høring av regelverk. De tilpasser reglene etter innspill de får. De har lagt til rette for en god demokratisk prosess. 

Som et eksempel viser Husby til EUs arbeid med en lov om kunstig intelligens (AI-Act).

Trenger mer kompetanse 

Husby mener at en langsiktig og forutsigbar politikk rundt digitalisering er avgjørende for at næringslivet, akademia og det offentlige kan planlegge, investere og implementere gode, digitale løsninger.

– Regjeringen må tenke lengre enn fire år, mener han. Han peker på to innspill som gjentas fra næringen som et ønske til regjeringens strategi:

• Kompetanse – det trengs flere studieplasser i IKT, det er behov for etter- og videreutdanning, og det må bli enklere å få inn kompetanse fra utlandet. De som får etterutdanning finansiert av arbeidsgiver bør ikke få dette fordelsbeskattet. 
• Investeringsmuligheter i digitalisering – det må bli lettere enn i dag å eksempelvis eie aksjer i eget selskap.  

Regjeringens satsinger

Regjeringen har imidlertid flere satsinger på gang innen feltet digitalisering. Blant annet kunngjorde statsminister Jonas Gahr Støre tidligere denne måneden at regjeringen setter av én milliard kroner som skal gå til forskning på kunstig intelligens og digital teknologi.

Regjeringen bør tenke seg nøye om, dersom den skal avvike fra EUs regelverk. Det har en kost for alle selskaper om Norge blir et eget marked fra resten av verden. 

Mandag denne uken la regjeringen til en liten brikke i digitaliseringsspillet da forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) offentliggjorde at ansatte innen informasjonssikkerhet og IKT samt finansnæringen fremover kan få tilbud om korte og relevante videreutdanninger.

– Det blir bransjeprogram for informasjonssikkerhet og IKT og for finansnæringen. Dette er bransjer med et stort omstillingsbehov, uttalte Borch i forbindelse med offentliggjøringen.

Regjeringen vil også legge frem statsbudsjettet for 2024 fredag 6. oktober, og kanskje vil de der legge flere satsinger på bordet? 

I forbindelse med innspillsmøtet til digitaliseringsstrategien forrige uke ble kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) sitert på følgende i departementets pressemelding:

«For denne regjeringa er det viktig med demokratisk kontroll over digitaliseringa av samfunnet. Noreg er allereie ein av verdas mest digitaliserte land, men det er framleis store moglegheiter innan effektivisering, verdiskaping og forenkling i både det offentlege, næringslivet og samfunnet elles. Samstundes er det store truslar for personvern, påverkingskampanjar, avhengigheit og kriminell verksemd. Med den nye digitaliseringsstrategien skal vi leggje rammene for statens politikk for dei neste åra og derfor er det viktig med gode, breie innspelsrundar slik at vi får fram dei beste ideane». 

Frist for innspill til regjeringen er 30. november 2023.