Jette Christensen rapporerer fra valget i Georgia: «Fikk Europa et nytt diktatur i natt?»

(PARTIKONTORET TIL FOR GEORGIA, TBLISI:) Statskanalen melder 53 prosent til regjeringspartiet Georgisk Drøm og 38 prosent til opposisjonen, mens uavhengige Edison Research tidligere lørdag kveld viste 40,9 prosent til sittende makthavere. Så mange som 30 prosent av velgerne bestemmer seg selve valgdagen, så her er ingenting klart før alt er klart. En av medarbeiderne til partilederen tilbyr meg brandy, og det røykes inne.

Tiblisi er stille som 1. nyttårsdag. Nesten skremmende rolig. Byen som har kokt av demonstrasjoner tilnærmet sammenhengende i et år, er helt flat.

Ut til forstedene har det vært bilkø. Mange som bor i Tbilisi er registrert utenfor byen og valfarter ut for å stemme. 

Det er en høytid over Georgias 11. parlamentsvalg. Folk har pyntet seg for å stemme. De har tatt med barn og bestemødre i rullestol. For første gang på 11 år står regjeringspartiet Georgisk Drøm i fare for å bli kastet.

Hvilken politisk retning som måtte komme etterpå, fremstår virker helt underordnet. Politikken er satt til side, nå handler det om redde landet, som kilder i opposisjonen sier.

Går Georgisk Drøm seirende ut av valget, slik det ble annonsert sent lørdag kveld, har de meldt at de vil forby opposisjon, erklære det sivile samfunnet som landssvikere og etablere en ett-partistat med statskontrollert sentralbank og presse. De vil etablere landet som autokrati og lukke døren til Europa. Georgisk Politisk institutt som har analysert deres uttalelser siden april, er sikre på at deres vei mot autokrati er irreversibel.

Ingen å heie på

Konkurransen mellom opposisjonspartiene handler om hvem som kan vinne tillit til å styre. Melet i posen er ikke kritthvitt hos de store utfordrerne. Koalisjonen Sterkt Georgia er ledet av det liberale partiet Lelo, grunnlagt av bankmannen Mamuka Khazaradse. Hele poenget med å kaste regjeringen er at man vil at det skal være forskjell på politisk makt og pengemakt.

Byen som har kokt av demonstrasjoner tilnærmet sammenhengende i et år, er helt flat.

Jette F. Christensen
Europa- og sikkerhetsanalytiker, Altinget

Det samme gjelder Unity-koallisjonen, ledet av tidligere statsleder Mikheil Saakashvili. Hadde han ikke bodd i London, ville han vært landets nest rikeste mann. De har veldig få allierte i politikken, men en meningsmåling viste før valget at de var det største opposisjonspartiet. Samtidig fikk de høyest score på spørsmålet om «hvem vil du minst at skal styre». 

Partiet For Georgia som jeg besøker valgkvelden, består av avhoppere fra Georgisk Drøm. De forlot partiet da de så hvilken autokratisk retning partiet tok. Deres leder, Giorgi Gakharia, var innenriksminister for Georgisk Drøm, og mye negativt hefter ved ham fra den tiden. At de har vært klare på at de verken vil samarbeide med Georgisk Drøm eller Unity, kan ha gitt dem flere stemmer denne gangen. Som en av hans partifeller forteller meg: «Det er få engler i georgisk politikk. Men vi er enige om en ting: partiet som er mer på lag med Russland og seg selv enn sin egen befolkning, må ødelegges.»

Koalisjon for Endring er en paraply av flere partier som appellerer til unge folk til høyre på den tradisjonelle politiske skalaen, mens For Georgia er plassert til venstre. 

Velgernes ideologiske tilknytning skiller opposisjonspartiene. Men hvem de har tillit til at vil sørge for et demokratisk Georgia, veier mer enn politikk. 

Hvorfor stemmer noe på autokratiske oligarker?

Lokale valgobservatører har rapportert om «ingen store avvik» i gjennomførigen av valget. Internasjonale valgobservatører kommer med sin konklusjon søndag kl 17 norsk tid. 

Videoer av forsøk på å putte falske stemmesedler i urner har florert på sosiale medier og resultert i stenging av lokaler. Men det er ikke inne i valglokalene lørdag at Georgisk Drøm har utøvd sitt press mot befolkningen. Utenfor de fleste valgstasjoner jeg har vært innom, har de vært tungt representert utenfor med sort tøy, videokamera og en ikke helt «takk for at du bruker stemmeretten din»-aktig holdning. Selv om de ikke er fysisk truende, har de mye de kan ta fra folk. Mange i offentlig sektor frykter for jobben sin. Sivile organisasjoner frykter for friheten og LHBTQ-samfunnet frykter for livet. De som stemmer på dem, er redd for krig og fattigdom. Heller ikke det er så rart.

Langsiktig historiefortelling

Georgisk Drøm har langsiktig bygget historien om at de er den eneste garantisten for å unngå at Russland gjør Georgia til et nytt Ukraina. Over hele byen henger plakater med valgspråket «krig eller fred».

Videoer av forsøk på å putte falske stemmesedler i urner har florert på sosiale medier og resultert i stenging av lokaler.

Jette F. Christensen
Europa- og sikkerhetsanalytiker, Altinget

For å bygge historien har de etablert en konspirasjonsteori om at det finnes et «Global War Party» de står opp mot. Hvem det er, er litt uklart, men ut fra uttalelsene virker det som om det er hele den vestlige verden de sikter til, minus Donald Trump og Victor Orban. Historien går ut på at den demokratiske vestlige verden er svak, vil tape krigen i Ukraina og at det da vil lønne seg både økonomisk og sikkerhetspolitisk  å legge seg flat for Putin.

Ifølge deres historiefortelling er det Russland som kommer til å være den mest sentrale spilleren i geopolitisk sammenheng, og da gjelder det å holde seg inne med dem.

Folk stemmer på det som betyr mest for dem. Det er viktigere hva som er i kjøleskapet enn hva som er på tv, og det er tross alt bedre med fred enn krig. Problemet til Georgisk Drøm er at de ikke har noe annet å tilby befolkningen sin enn frykt. 

Hva skjer nå?

Om det i løpet av natten snur, og likevel ikke blir flertall for Georgisk Drøm, har den uavhengige presidenten Salome Zurabishvili fått opposisjonspartiene til å inngå en avtale om samarbeid. Kompromiss og samarbeid er noe dette landet har læringspotensiale på, som det heter på mellomledersk. Avtalen forplikter alle til å oppheve lovene som struper opposisjon, beriker oligarker og demoniserer minoritetsseksualitet – og som har fått EU til å bremse medlemsskapsprosessen.

Ulovlig utnevnte lojalist-dommere skal bli erstattet, de som har blitt straffet etter å ha demonstrert mot lovene, skal bli gitt amnesti, nasjonalbanken skal bli uavhengig, og antikorrupsjonsbyrået skal bli et uavhengig organ uten politisk kontroll. En demokratisk buffet. Men ikke videre politisk.

Historien går ut på at den demokratiske vestlige verden er svak, vil tape krigen i Ukraina og at det da vil lønne seg både økonomisk og sikkerhetspolitisk  å legge seg flat for Putin.

Jette F. Christensen
Europa- og sikkerhetsanalytiker, Altinget

Presidenten har understreket at det skal avholdes nyvalg så fort dette er på plass, innen ett år, hvor det skal være en rettferdig konkurranse mellom politiske løsninger innenfor et demokratisk rammeverk.

Viljen for å få til et nytt valg er ikke like tilstede hos alle. Valg er dyrt. For de partiene som ikke har en egen tv-kanal (!) eller en rik mann i ryggen, representerer det en enorm kostnad. Hvorvidt det er prisen for å drive valgkamp de frykter, eller det å ikke bli størst, går det jo an å spekulere i. Derfor er det avgjørende at dette løftet blir holdt. Georgia har byttet et korrupt styre inn i et autokratisk anlagt autokrati. Det vil være en ulykke om endringen folk håper på, strandet i et teknokrati som bare blir sittende.

Men alt dette er langt frem. Stemmene telles fortsatt. Og spenningen knyttes først og fremst til hva de internasjonale observatørene sier søndag. Dersom Georgisk Drøm får flertall og valget blir kjent fritt og rettferdig, blir Georgia fratatt demokratiet, europeisk tilhørighet og overlatt til seg selv og Russland.

Eller som en i opposisjonen oppsummerte det før vi gikk hvert til vårt: «Da er vi fucked».