%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Sofie Marhaug svarer 
Terje AaslandHvor store årlige investeringer til energieffektivisering og omlegging av oppvarming i bygningsmassen ligger inne i rapporten «NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse (LA23)» gitt eksisterende politikk og virkemidler?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvor store årlige investeringer til energieffektivisering og omlegging av oppvarming i bygningsmassen ligger inne i rapporten «NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse (LA23)» gitt eksisterende politikk og virkemidler?
NVE skriver i rapporten «Vurdering av kostnader for 10 TWh redusert strømbruk i bygninger innen 2030»:
«Strømbruken i bygningsmassen i 2015 var ca. 65,6 TWh, og i 2022 ca. 62,8 TWh. I NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse (LA23) anslås kraftbruken i bygningsmassen til om lag 62,2 TWh i 2030, gitt eksisterende politikk og virkemidler. En reduksjon på 10 TWh i hele bygningsmassen innebærer at målet for 2030 blir 55,6 TWh, dvs en nedgang på ca. 11 prosent fra nivået i 2022.»
NVE skriver i rapporten «Vurdering av kostnader for 10 TWh redusert strømbruk i bygninger innen 2030»:
«Å utløse energieffektivisering og omlegging av oppvarming i bygningsmassen i størrelsesorden 5,5 TWh vil ifølge NVEs anslag innebære investeringskostnader i størrelsesorden 100-150 mrd totalt i perioden frem til 2030. Dette vil innebære årlige investeringskostnader i spennet mellom 17-25 mrd. Til sammenligning utgjør markedet for rehabilitering, ombygging og tilbygg (ROT) årlig rundt 200 mrd.»
Vennligst spesifiser i svaret om 100-150 mrd er investeringer som kommer i tillegg til de som allerede ligger inne i «NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse (LA23)», eller om dette er hva som totalt kreves av investeringer til energieffektivisering og omlegging av oppvarming i bygningsmassen.
NVE har ikke regnet på hvor store årlige investeringer som skal til for å utløse energieffektiviseringen som ligger inne i deres langsiktige kraftmarkedsanalyse (LA23). Energieffektiviseringen er antatt å skje med eksisterende virkemidler og marked, og tar ikke hensyn til regjeringens satsing på energieffektivisering som ble lagt fram i Handlingsplanen for energieffektivisering høsten 2023. En del av effektiviseringen i LA23 skyldes antakelsen om at eldre bygg vil rives og erstattes med nye, effektive bygg. NVE antar også at byggeiere gjennomfører noe effektivisering i tråd med byggets alder. I tillegg viser NVE til at regulatoriske og økonomiske virkemidler vil kunne bidra. For eksempel antas det at EUs økodesignregelverk vil gi økt innfasing av mer energieffektive elektriske apparater og belysning.
På lengre sikt antar NVE at strømforbruket i bygg totalt sett vil reduseres på grunn av mer energieffektive bygg og elektriske apparater, til tross for at det blir flere boliger og yrkesbygg. Denne energieffektiviseringen bidrar til å bremse veksten i strømforbruket. NVEs framskriving av strømforbruk i Norge ville vært 6 TWh høyere i 2030 om det ikke hadde vært lagt til grunn energieffektivisering i bygg. I LA23 er strømbruken i bygningsmassen antatt å være 62,2 TWh, mens det uten energieffektivisering ville vært anslått til 68,2 TWh.
