Svanemerket: Fellesskapet trenger fellesføringer

For et knapt halvår siden leverte riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen ramsalt kritikk av regjeringens arbeid med å kutte klimagassutslipp. Kritikken omhandlet først og fremst manglende systematikk og samordning i klimaarbeidet på tvers av departementene. Et godt, kostnadseffektivt grep er å konkretisere klima- og miljøkrav gjennom fellesføringer.  

Samordnet innsats 

Fellesføringer er ingen kioskvelter akkurat. Kanskje er det derfor dette verktøyet for statlig styring knapt nevnes i den politiske debatten. Men tydelige fellesføringer er likefullt en velbrukt nøkkel for å samordne regjeringens innsats.

For eksempel: Da finansminister Vedum ønsket å redusere konsulentbruken i offentlige virksomheter, inngikk dette i fellesføringene. Gjennom tydelige føringer ble statlige virksomhetene pålagt å rapportere til regjeringen på dette spesifikke punktet. På samme måte kan regjeringen gjennom fellesføringer konkretisere hvordan offentlig forvaltning skal bidra til å nå Norges klimamål. 

De gir ingen tydelige mål for hva de offentlige virksomhetene skal oppnå.

Cathrine Pia Lund
Administrerende direktør, Svanemerket

Verktøy for grønn planlegging 

Vi har gjort en gjennomgang av føringene som departementene gir til en rekke statlige virksomheter. Den viser at dagens føringer omhandler vesentlighetsvurderinger og hvordan virksomheten påvirkes av klimaendringene. Det er bra. Men de gir ingen tydelige mål for hva de offentlige virksomhetene skal oppnå.

Regjeringen bør derfor utforme fellesføringer med klare miljømål, slik at samtlige statlige virksomheter kan planlegge og gjennomføre tiltak innenfor sine ansvarsområder. Fellesføringer skal sikre at alle statlige etater, fra sykehus via Husbanken til Miljødirektoratet, følger opp regjeringens viktigste prioriteringer. Som å kutte klimagassutslipp. Men, skal det skje, må fellesføringene bli mer konkrete enn det de er i dag.