Frihet til halv pris? Av ting Zelenskyj må bruke tid på, bør tiggerferder være nederst på listen

Hvem skal betale for den rikes frihet?

Norge er det landet som har minst å tjene retorisk på å sammenlikne seg med andre. Ikke bare fordi vi har gitt minst av de nordiske landene, i følge Kiel-instituttets tracker. Gassprisstigningen etter fullskalainvasjonen er heller ikke et argument for å være beskjeden. 

Gassprisstigningen etter fullskalainvasjonen er heller ikke et argument for å være beskjeden.

Jette F. Christensen
Europa- og sikkerhetsanalytiker, Altinget

Det geopolitiske landskapet i supervalgåret er en isolert grunn til at demokratisk anlagte land som Norge bør være forutsigbare støtten til Ukraina. Utfallet av det amerikanske valget representerer en stor usikkerhet for det krigsherjede landet, samtidig som Kinas rolle som muliggjører for Russland fremstår forutsigbar. Den nye sammensetningen av Europaparlamentet med rekordmange seter besatt av ytre høyre kan gi vanskeligheter med å sikre høye nok bevilgninger fra EU. Samtidig fortsetter ytre høyre å få stor oppslutning i nasjonale valg, med kutt i støtten som valgkampsak. Forrige måned ble SS-stiftede FPÖ Østerrikes største parti og Alternativ für Deutchland vant flere regionvalg mens de førte valgkamp på å si at det er viktigere å bruke penger i Tyskland enn i Ukraina.

Ukraina lider av et forutsigbarhetsunderskudd Norge ikke trenger å bidra til.

Konkrete summer er mer enn gulv verdt 

Den største usikkerheten Ukraina lever med, er russisk militær aggresjon. Hvor mye støtte de får til å møte den, trenger ikke å være et nytt usikkerhetsmoment. Særlig i krigssituasjoner har stater behov for evne til å planlegge ressursene, både sivilt og militært. Samtidig som man skal regne på fysiske evner til å sloss, er det greit å ha en viss langsiktig oversikt over hvor mye for lite man har til å betale lønninger til lærere og helsepersonell. Hvilket Ukraina som står igjen etter krigen, er også avhengig av ressurser. Ønsket om å bli et sterkere konsolidert demokrati avhenger av evne til å bygge struktur for det. Korrupsjonsbekjempelse, demokratiske institusjoner, fri presse og et sterkt sivilt samfunn er ikke gratis. 

Hva om vårt halverte tall for støtte blir brukt som argument for at andre skal halvere sin?

Jette F. Christensen
Europa- og sikkerhetsanalytiker, Altinget

Hva om vårt halverte tall for støtte blir brukt som argument for at andre skal halvere sin?

Dersom den norske retorikken begynner å smitte, er det en håndsrekning i seg selv å bevilge hele støtten for året med en gang. For å (bort)forklare måten støtten til Ukraina fungerer på, opererer regjeringen med uttrykk som «gulv» og «foreløpig» om støtten som er foreslått: «For 2025 har regjeringen foreslått å sette av 15 milliarder kroner til Ukraina. Dette er det årlige gulvet for støtten. I forslaget til statsbudsjett fordeles beløpet likt mellom sivil og militær støtte.», skriver regjeringen. 

Tiggerferd 

Norsk støtte ble skalert opp underveis gjennom inneværende budsjettår. Det samme vil sannsynligvis skje for det kommende. Men hvor mye er det umulig for Ukraina å vite eller planlegge for. Hva må til for at land som Norge vil anse behovet som stort nok? Måles det i antall tapte liv, ubetalte lærerlønninger, mangel på utstyr eller budsjettunderskudd?

Støtten til Ukraina kan ikke avhenge av hvor mange taler president Volodymyr Zelenskyj holder i parlamenter i den demokratiske verden. Av ting han må bruke tid på, bør tiggerferder være nederst på listen. Norge har mulighet til å tilby forutsigbar støtte, i en tilværelse der alt er usikkert for den ukrainske presidenten.

Det er bedre å være konge på bøgda enn en taper i byen, synger det norske partybandet Halva Priset. Hvis Russland vinner krigen på bakken i Ukraina som følge av manglende støtte, blir det mange tapere å krone. Det norske forholdet til støtte til Ukraina bør være at man får det man betaler for. 

Av ting Zelenskyj må bruke tid på, bør tiggerferder være nederst på listen. 

Jette F. Christensen
Europa- og sikkerhetsanalytiker, Altinget