Sender nye aksjeregler på høring

Kan gjøre det lettere å avdekke kritikkverdige forhold

I høringsnotatet skriver departementet det ganske enkelt: 

«Enklere tilgang til opplysningene kan bidra til at det er lettere for presse og andre å avdekke kritikkverdige forhold, inkludert økonomisk kriminalitet. Økt åpenhet kan også ha preventiv virkning, slik at personer unnlater å gjøre kritikkverdige handlinger, fordi de vet at det kan bli oppdaget. For mange har også økt åpenhet en mer direkte effekt, for eksempel for eksisterende og mulige kontraktsparter som vil vite hvem som er eiere i selskapet de forholder seg til», heter det. 

Som departementet skriver i høringsnotatet: En endring av reglene kan gjøre at flere ber om innsyn i disse opplysningene. Det kan også få en konsekvens for selskapene. 

«For selskapene kan det medføre økte kostnader i form av egen ressursbruk, eller i form av kostnader til innsynsløsning hos verdipapirsentraler eller leverandører av fagsystemer», heter det. 

«For selskaper som har forvalterregistrerte aksjer, vil forslaget om årlig offentliggjøring av oversikt over eierne innebære økte kostnader. Dette vil anslagsvis være 50 000–100 000 kroner i årlige kostnader per selskap som omfattes. For store selskaper vil denne kostnaden kunne være håndterbar. For små selskaper vil en slik kostnad være betydelig og potensielt påvirke selskapets levedyktighet. Selskapene kan imidlertid velge å ikke ha forvalterregistrerte aksjer, men må i så fall ta høyde for at utenlandsk kapital kan forsvinne», skriver de. 

Samtidig skisseres det at det er den som ber om innsyn som skal dekke kostnaden ved innsyn i forvalterregistrerte aksjer.

«Dette kan medføre at det kun er ressurssterke aktører som kan få tilgang til informasjonen. Dette kan igjen bety at allmennhetens innsynsrett i realiteten uthules på grunn av kostnadene», heter det i notatet. 

Det foreslås at selskapene skal ha en opplysningsplikt om kostnaden et estimert til å bli over 30 000 kroner, slik at for eksempel en enkeltperson ikke blir sittende med en regning på 100 000 kroner man som privatperson vanskelig kan forutse. 

Det gjengis også et tall innhentet fra Skatteetaten, som indikerer at 83 prosent av selskapene ikke har endring i aksjeeierskap fra år til år. 

Det foreslås at innsyn i aksjeeierboken:

• skal gis i elektronisk kopi via e-post
• skal gis innen tre virkedager
• skal vise hvem som var aksjeeiere på det tidspunktet innsynskravet ble mottatt

Det foreslås at innsyn i aksjeeierregisteret:

• skal gis via verdipapirsentralens innsynsløsning hvis aksjene er registrert i en verdipapirsentral som tilbyr søkbare innsynsløsninger
• skal gis innen én virkedag
• skal vise hvem som var aksjeeiere per tidspunktet for avslutning av handel på det regulerte markedet eller multilateral handelsplass der selskapet er tatt opp til handel

Det foreslås at innsyn i aksjeeierboken og aksjeeierregisteret skal gis kostnadsfritt. Ved misbruk av ordningen ved å sende gjentatte innsynskrav, vil kostnader måtte dekkes av den som ber om innsyn.

I høringsnotatet står det at planen er at reglene kan fastsettes allerede til høsten og tre i kraft fra 1. januar 2025.