%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Ove Trellevik svarer 
Terje AaslandNår begynte regjeringen dialogen med EU om rammebetingelsene for eksport av blått hydrogen fra Norge?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Når begynte regjeringen dialogen med EU om rammebetingelsene for eksport av blått hydrogen fra Norge, hvordan har denne dialogen vært fulgt opp for å sikre norske interesser i RED III ? (EU direktiv 2023/2413), og hvordan vil regjeringen følge opp rammevilkårene for blå hydrogenproduksjon i Norge etter Equinors beslutning?
Det nå er seks år siden EU vedtok RED II og det ennå ikke er gjort gjeldende i Norge, mens EU-institusjonene har forhandlet og vedtatt RED III som setter spesifikke mål for fornybar energi i EU. I 2030 skal 42% av hydrogenet være grønt hydrogen laget med elektrisk kraft, og 60 prosent i 2035. Dette er bindende for medlemslandene og for de industrielle brukerne.
I media kan lese at Equinor skrinlegger planene om produksjon av blått hydrogen i Norge og transport av hydrogenet i rør til Tyskland. Det begrunnes med at rammevilkårene ikke er til stede, og at både tilbuds- og etterspørselssiden mangler.
«Det er få prosjekter jeg følger så tett som det norsk-tyske samarbeidet om wasserstoff,» sa tidligere næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) på et seminar om mulighetene for norsk hydrogensalg til Tyskland i desember 2022. Samtidig er det uklart hva slags dialog regjeringen har hatt med EU og særlig tyske myndigheter om mulighetene for samarbeid knyttet til blått hydrogen
Regjeringen har god dialog med EU-siden i spørsmål som berører Norge, også når det gjelder å ivareta interessene til norsk industri og rammevilkårene for blå hydrogenproduksjon, herunder RED III (EU direktiv 2023/2413). Etter vårt syn bør etterspørselen etter hydrogen med lave eller ingen utslipp dekkes på en mest mulig samfunnsmessig rasjonell måte, uavhengig av om produksjonen skjer med elektrolyse basert på fornybar kraft («grønt») eller reformering av naturgass med CO2-håndtering («blått»).
Regjeringens syn har vært fremmet overfor Europakommisjonen og medlemsland både i møter og i skriftlige innspill. Eksempelvis har norske myndigheter bidratt med innspill både da Kommisjonen utarbeidet forslag til endring av fornybardirektivet (direktiv 2023/2413) og ved utarbeidelse av forslag til nytt markedsregelverk om markeder for fornybare gasser, naturgass og hydrogen (direktiv 2024/1788/EU og forordning 2024/1789/EU). Begge rettsakter inngår i «Klar for 55»-pakken og må sees i sammenheng. Markedsregelverket om markeder for fornybare gasser, naturgass og hydrogen trådte i kraft i sommer, og er nå på høring i Norge.
Norske selskaper jobber i dag i det europeiske markedet med å etablere en kommersiell verdikjede for blått hydrogen, og har myndighetens støtte til dette. Vår teknologinøytrale tilnærming til hydrogen og utfordringene bestemmelsene om andel fornybart hydrogen i europeisk industri gir, har også blitt tatt opp bilateralt med EUs medlemsland i flere sammenhenger, blant annet i den felles arbeidsgruppen innenfor det norsk-tyske hydrogensamarbeidet. I arbeidet med å legge til rette for lønnsomme og bærekraftige verdikjeder for nye energiløsninger, vil vi fortsette å fremme norske synspunkter overfor EU og EUs medlemsland.
