Tidligere Utøya-sjef anklages for en rekke mulige brudd på aksjeloven

Konsulentselskapet PricewaterhouseCoopers (PwC) har utarbeidet en rapport hvor de har gransket Utøya AS. Altinget har bedt om og fått innsyn i rapporten. Den omhandler virksomhetsstyring og økonomiforvaltning i perioden 2020 til 2023.

I den forbindelse peker PwC på en rekke mulige brudd på aksjeloven og retningslinjer for god virksomhetsstyring. Særlig er det arbeidet til tidligere daglig leder, Jørgen Watne Frydnes, som problematiseres.

Frydnes er i dag generalsekretær i Norsk PEN og leder av Nobelkomiteen. I kraft av sistnevnte rolle, var det han som kunngjorde vinneren av Nobels fredspris for 2024.

I tillegg til PwC-rapporten, har Altinget fått tilsendt Frydnes’ sitt tilsvar til rapporten fra advokat Berit Reiss-Andersen, som representerer ham. I tilsvaret avviser Frydnes en rekke av påstandene i rapporten.

Altinget har forsøkt å komme i kontakt med Jørgen Watne Frydnes siden 1. oktober, men Frydnes har ikke besvart Altingets gjentatte henvendelser. Dagens Næringsliv omtalte rapporten først. 

Her er en oversikt over hva PwC mener å ha avdekket, og hvordan Frydnes stiller seg til det i tilsvaret som Reiss-Andersen har sendt til styret i Utøya AS, og som Altinget har fått tilsendt.

PwC mener å ha avdekket at Frydnes skal ha «fattet beslutning om» at Utøya AS skulle kjøpe inn 1664 eksemplarer av boken som han har skrevet, «Ingen mann er en øy». PwC skriver at Frydnes skal ha gjort dette til tross for at han hadde en økonomisk egeninteresse i beslutningen, noe de mener at kan være i strid med aksjelovens paragraf 6-27. De skriver også at selskapet har hatt utgifter til oversettelse av boken, på tross av at de ikke kan finne dokumentasjon som viser at styret har blitt orientert om eller besluttet dette.

Reiss-Andersen skriver imidlertid at det ikke var Frydnes som tok initiativ til å kjøpe inn bøkene, og mener at Frydnes heller ikke har vært beslutningstaker. Hun skriver at «påstanden om at Frydnes har benyttet sin bokutgivelse til å berike seg selv på bekostning av Utøya er ærekrenkende og et belastende faktum i rettslig forstand». Advokaten skriver også at «verdien av den såkalte 'berikelsen' utgjør et beløp på ca. kroner 24 000».

PwC mener å ha avdekket at Frydnes skal ha gitt seg selv en ekstra lønnsutbetaling, altså en bonus, på 15 000 kroner i januar 2021, uten at styret fattet vedtak eller var involvert i beslutningene knyttet til størrelse på beløpet og utdeling av beløpet. Dette mener de at muligens kan bryte med habilitetsreglene i aksjelovens paragraf 6-27.

Reiss-Andersen skriver at dette ikke medfører riktighet, og mener at det var styret som skal ha besluttet at nøkkelansatte skulle få en ekstra godtgjørelse. Samtidig skriver Reiss-Andersen at det ikke foreligger styreprotokoll hvor selve vedtaket er gjengitt.

PwC mener å ha avdekket at Utøya AS skal ha hatt manglende kontroll på øremerkede midler. Blant annet viser PwC til at Utøya AS har fått 400 000 kroner i gave fra Agder Arbeiderpartilag, som skulle brukes til å bygge en hytte. I tillegg viser de til at Utøya AS har fått 1 550 000 kroner fra Fagforbundet, som skulle brukes til nytt vann- og avløpssystem, samt et nytt møterom. PwC mener å ha funnet at vesentlige deler av midlene ble brukt til drift.

Reiss-Andersen mener derimot at donasjonen fra Agder Arbeiderpartilag dekket utgifter til en hytte som ble navngitt i samsvar med donasjonens formål. Vann- og avløpssystemet ble ifølge PwC-rapporten ferdigstilt i 2024, etter at Fagforbundet hadde donert ytterligere 1,5 millioner for å fullfinansiere prosjektet.

PwC tar også for seg ordningen «Utøyavenn», som Utøya AS skal ha mottatt omkring 500 000 kroner i donasjoner fra i perioden 2021 til 2023. PwC mener imidlertid at 470 000 kroner av donasjonene har blitt brukt til andre formål enn det som PwC oppfatter at var avtalt med giverne.

Reiss-Andersen skriver derimot at Frydnes ikke kan kritiseres for hvordan dette prosjektet er gjennomført.

I tillegg tar PwC for seg at Sparebankstiftelsen har gitt tilskudd på til sammen 12 millioner kroner, men konkluderer med at det for PwC ikke har vært mulig å etterprøve bruken av tilskuddene, noe de omtaler som «uheldig» i rapporten.

Reiss-Andersen mener derimot at det ikke er grunnlag for å hevde at Utøya ikke har behandlet midlene i tråd med vilkårene for tildelingen.

Det samme mener Lars Gudmundson, som hadde ansvar for kontakten med Sparebankstiftelsen da han jobbet som leder for Demokrativerkstedet på Utøya. Han skriver i et tilsvar til rapporten at «fremstillingen i PwC sin rapport derfor ikke er til å kjenne seg igjen i». 

PwC mener å ha avdekket at det skal ha vært mangler ved styreprotokollene frem til daglig leder overtok høsten 2023, noe som PwC mener at muligens kan bryte med kravet til styreprotokoller i aksjelovens paragraf 6-29.

Reiss-Andersen skriver at Frydnes ble konfrontert med anklagen i et møte med PwC, og at det skal ha tatt ham få minutter å fremskaffe de ønskede styreprotokollene etter å ha undersøkt egen e-postkonto.

PwC mener å ha avdekket at det skal ha blitt gitt mangelfull informasjon til styret i Utøya AS.

Reiss-Andersen skriver derimot at de mener at fremstillingen lider av feil og mangler, samt at det ikke er grunnlag for kritikk mot Frydnes på dette punktet.

PwC mener å ha avdekket at det skal ha blitt begått brudd på lovens krav om avsetning av skattetrekksmidler på egen konto.

Reiss-Andersen skriver derimot at Frydnes ikke er kjent med at forskuddstrekk ikke ble innbetalt rettidig.

Tidligere styreleder beklager

Utøya AS er et selskap som skal ivareta øya Utøya i Tyrifjorden, som var åsted for terrorangrepet 22. juli 2011. Blant annet skal selskapet sørge for å videreutvikle øya som et viktig møtested for ungdomspartiet AUF og arbeiderbevegelsen.

Frydnes hadde ansvar for å gjenreise øya etter terrorangrepet, og har lagt ned en betydelig innsats for de pårørende i sin tid som daglig leder for Utøyas AS, som han var fra 2011 til 2023.

I år tok Marianne Marthinsen over som styreleder for selskapet, etter Tord Dale, som hadde vært styreleder siden 2018. Dale sier til Altinget at det er viktig for Utøya at man har fått rapporten fra «en uavhengig tredjepart».

– Jeg opplever at rapporten og kritikken som kommer frem gir et riktig bilde. Når jeg ser rapporten, ser jeg at jeg som styreleder burde utvist større aktsomhet, og det beklager jeg. Utover det kommer jeg ikke til å gi andre kommentarer, sier han.

Marianne Marthinsen skriver i en uttalelse til Altinget det ble satt inn et nytt styre i selskapet i mai, som følge av at de befinner seg i en «svært vanskelig økonomisk situasjon».

– I mai i år ble det satt inn et nytt styre på Utøya. Bakgrunnen for det, er at Utøya befinner seg i en svært vanskelig økonomisk situasjon. I november 2023 hadde ny daglig leder tiltrådt. Hun varslet raskt styret og eier om alvoret, uttaler Marthinsen og legger til:

– I desember måtte driften reddes av et nødlån. For det nye styret har det vært viktig å avdekke hvordan dette kunne skje, og få anbefalinger om forbedring av økonomiforvaltningen.

Jeg opplever at rapporten og kritikken som kommer frem gir et riktig bilde. Når jeg ser rapporten, ser jeg at jeg som styreleder burde utvist større aktsomhet, og det beklager jeg.

Tord Dale
Tidligere styreleder, Utøya AS

Økonomisk utvikling

Utøya AS har hatt negative årsresultater i hele perioden 2020–2023. Underskuddet har samlet vært på over ni millioner kroner, viser selskapets årsregnskaper.

Dette har gjort at egenkapitalen har gått ned fra 47,3 millioner i 2020 til 38 millioner i 2023. I løpet av disse årene har den samlede gjelden økt med nesten 9 millioner kroner, fra 11 til 20 millioner. 

Styrelederen opplever flere av PwCs konklusjoner som alvorlige. 

– Det påpekes flere mulige brudd på både aksjeloven og retningslinjer for god virksomhetsstyring. Det tar ikke styret lett på. Vi har fått en hel rekke anbefalinger til tiltak, og de kommer styret til å følge opp.

Marthinsen sier at de ikke har kontaktet politiet om saken.

– Det er ingenting i PwCs konklusjoner som tilsier at det har skjedd noe som er i strid med straffeloven, og derfor har det ikke vært relevant for oss, uttaler hun.

Styrelederen vil understreke følgende:

– Det som er bygget opp under Frydnes' ledelse på Utøya i årene etter terroren, er unikt i verdenssammenheng. Det har skjedd raskt, og uten driftsstøtte fra det offentlige. At det nå fremmes kritikk av økonomiforvaltningen, endrer ikke på dette.

Jørgen Watne Frydnes sitter i programutvalget til Wexfo som ledes av Altingets sjefredaktør Veslemøy Østrem.